Words starting with "Ø"
500 words found
Select language:
øde
adjective
Tomt eller forlatt, uten bebyggelse eller liv.
ødegard
noun
forlatt gårdsbruk
ødelagt
noun
Noe som er skadet, defekt eller ikke lenger fungerer |ruinert.
ødeland
noun
En person som sløser eller bruker ressurser på en uansvarlig måte.
ødelegge
verb
å ødelegge - Å forårsake skade eller gjøre ubrukelig.
ødeleggelse
noun
handling eller prosess med å ødelegge eller forårsake skade, ofte med negativ innvirkning på noe ell...
ødeleggelseslyst
noun
En sterk trang eller lyst til å ødelegge eller skade noe, ofte uten en rasjonell grunn.
ødeleggelsestrang
noun
En sterk eller ukontrollert lyst til å ødelegge noe eller forårsake skade.
ødeleggende
noun
Noe som forårsaker stor skade eller ruin | destruktivt.
ødelegges
noun
Passiv form av å ødelegge| det å bli gjort ubrukelig eller brutt ned.
ødelegging
noun
Ødeleggelse refererer til handlingen av å skade, ødelegge eller gjøre noe ubrukelig eller uopprettel...
ødem
noun
sykelig væskesamling i vevene på et parti av kroppen (ofte i forbindelse med nyre- eller hjertesjukd...
ødemark
noun
Et stort, øde område med lite eller ingen menneskelig bosetning, ofte preget av naturlig villmark el...
ødematisk
adjective
ødematøs
øding
noun
det å øde
ødipalkonflikt
noun
Ødipalkonflikt refererer til en psykoanalytisk teori utviklet av Sigmund Freud, som beskriver et bar...
ødipuskompleks
noun
i psykoanalyse: betegnelse på erotisk binding mellom sønn og mor, med tilhørende sjalusi og hat mot...
ødipuskonflikt
noun
Ødipuskonflikt refererer til et psykoanalytisk konsept utviklet av Sigmund Freud, som beskriver et b...
ødometer
noun
Et instrument som måler tilbakelagt distanse (for eksempel en kilometerteller i en bil).
ødometeranalyse
noun
En teknisk undersøkelse eller analyse av data fra et ødometer (ofte for å avdekke fusk).
ødsel
adjective
raus, overdådig
ødselhet
noun
en tendens til å være veldig sløsende med penger eller ressurser,
ødsle
verb
gi rikelig | strø om seg
ødsleri
noun
Overdreven og uvettig bruk av penger eller ressurser | sløseri.
ødslig
adjective
folketom | ensom og forlatt
ødslighet
noun
Tilstanden av å være ødslig | preget av ensomhet, tomhet eller mangel på liv.
ødsling
noun
Ødsling betyr å bruke ressurser som penger, tid eller energi på en sløsaktig eller unødvendig måte,...
øgle
noun
En type krypdyr som vanligvis har fire bein, skjell og en lang hale.
øk
noun
En firebeint hovdyr som ofte brukes til ridning, arbeid eller sport.
øke
noun
"Øke" er et verb som betyr å gjøre noe større i mengde, antall, intensitet eller verdi. Det beskrive...
øke volumet
noun
Å gjøre lydstyrken kraftigere, eller øke det fysiske omfanget/mengden av noe.
øke verdien
noun
Å foreta seg noe som gjør at en gjenstand eller tjeneste blir mer verdt.
økenavn
noun
Et økenavn er et kallenavn som ofte brukes som et nedsettende eller humoristisk alternativ til en pe...
økende
adjective
Noe som vokser i størrelse, antall eller intensitet.
øket
noun
En eldre eller alternativ form av partisippet "økt" | gjort større eller mer omfattende.
øking
noun
grad eller mengde som noe øker med
økning
noun
En økning refererer til en økning, vekst eller forbedring av noe, vanligvis i mengde, størrelse elle...
økoavsnitt
noun
Brukes om politiets enhet som etterforsker økonomiske lovbrudd.
økobalanse
noun
Økobalanse refererer til en tilstand av likevekt i et økosystem der de biologiske prosessene fungere...
økoetterforsker
noun
En person som etterforsker økonomisk kriminalitet eller miljøkriminalitet.
økoetterforskning
noun
Politimessig etterforskning av økonomiske eller økologiske lovbrudd.
økofascisme
noun
Økofascisme refererer til en politisk ideologi som kombinerer elementer av fascisme med miljøvern. D...
økofilosof
noun
En økofilosof er en person som studerer eller fremmer økofilosofi, som er en filosofisk tilnærming s...
økofilosofi
noun
Økofilosofi er en filosofisk retning som fokuserer på forholdet mellom mennesker og naturen, og søke...
økoforbryter
noun
En person eller enhet som begår handlinger som skader miljøet eller bryter miljølovgivning.
økokatastrofe
noun
En økokatastrofe er en alvorlig og omfattende skade på et økosystem, ofte forårsaket av menneskelig...
økokrim
noun
Den sentrale enheten for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
økokrimavdeling
noun
En økokrimavdeling er en avdeling innen politiet som har spesialisert seg på å etterforske og bekjem...
økokrimetterforsker
noun
En økokrimetterforsker er en person som etterforsker økonomisk kriminalitet, som for eksempel bedrag...
økokrimgruppe
noun
En økokrimgruppe er en spesialisert enhet innen politiet som arbeider med å etterforske og bekjempe...
økokriminalitet
noun
Økokriminalitet refererer til ulovlige handlinger eller aktiviteter som skader miljøet, for eksempel...
økokrimpoliti
noun
Politiets spesialenhet for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim).
økokrimsak
noun
En økokrimsak er en sak som omhandler økonomisk kriminalitet, ofte behandlet av Økokrim, som er en s...
økokrimsjef
noun
Leder for Økokrim, som er en spesialenhet i det norske politiet med ansvar for å etterforske og påta...
økokrise
noun
En økokrise er en alvorlig forstyrrelse i et økosystem som kan føre til store negative konsekvenser...
økolandsby
noun
En økolandsby er et samfunn som er designet med fokus på bærekraftig levevis, ofte med vekt på økolo...
økolog
noun
En økolog er en person som studerer økologi, vitenskapen om samspillet mellom organismer og deres mi...
økologi
noun
Studiet av samspillet mellom levende organismer og deres miljø.
økonom
noun
En person som administrerer og styrer økonomiske ressurser, enten det er for en bedrift, en organisa...
økonometri
noun
Økonometri er en gren av økonomi som bruker statistiske metoder, matematikk og datateknikker for å a...
økonomi
noun
Vitenskapen om produksjon, fordeling og forbruk av varer og tjenester, samt studiet av hvordan indiv...
økonomiavdeling
noun
En økonomiavdeling er en avdeling i en organisasjon eller bedrift som har ansvar for å håndtere økon...
økonomidebatt
noun
Diskusjon eller debatt om økonomiske emner, teorier eller politikk.
økonomidel
noun
En spesifikk seksjon i et dokument, en avis eller en organisasjon som omhandler økonomi.
økonomidepartement
noun
Et statlig departement som har ansvar for landets økonomiske politikk.
økonomidirektør
noun
En økonomidirektør er en person som har ansvar for å lede og overvåke de økonomiske operasjonene i e...
økonomidoktor
noun
"Økonomidoktor" refererer til en person som har oppnådd en doktorgrad i økonomi, ofte gjennom omfatt...
økonomiekspert
noun
En økonomiekspert er en person med omfattende kunnskap og ferdigheter innen økonomi, som kan analyse...
økonomietterforsker
noun
En økonomietterforsker er en person som undersøker økonomiske forbrytelser, som svindel, hvitvasking...
økonomifakultet
noun
En avdeling ved et universitet som tilbyr studier og forskning innen økonomiske fag.
økonomiflaske
noun
En økonomiflaske refererer til en større flaske eller beholder med en væske, ofte brukt for å gi en...
økonomiforvaltning
noun
Forvaltning og styring av økonomiske ressurser, inkludert planlegging, organisering, kontroll og ove...
økonomifunksjon
noun
Økonomifunksjon refererer til en avdeling eller enhet i en organisasjon som har ansvar for økonomisk...
økonomigruppe
noun
En økonomigruppe er en samling av personer eller enheter som arbeider sammen for å administrere økon...
økonomihøyskole
noun
En vitenskapelig høyskole som spesialiserer seg på økonomi og administrasjon (f.eks. NHH).
økonomiinstitutt
noun
En organisatorisk enhet ved et lærested som fokuserer på økonomisk forskning og undervisning.
økonomijournalist
noun
En økonomijournalist er en journalist som spesialiserer seg på å rapportere og analysere nyheter og...
økonomikk
noun
Økonomikk er studiet av hvordan samfunnet bruker sine begrensede ressurser til å produsere varer og...
økonomiklasse
noun
Økonomiklasse refererer til den billigste klassen av seter tilgjengelig på et fly, tog eller annen f...
økonomiklassepris
noun
Pris for en billett i økonomiklasse, ofte den rimeligste reiseklassen på fly, tog eller annen transp...
økonomikonsulent
noun
En økonomikonsulent er en fagperson som gir råd og veiledning innen økonomi og finans, ofte til bedr...
økonomikrise
noun
En økonomikrise er en situasjon der en økonomi opplever alvorlige problemer som resulterer i en bety...
økonomiløp
noun
billøp der det gjelder å bruke minst mulig drivstoff
økonomiminister
noun
En økonomiminister er et medlem av regjeringen som har ansvar for landets økonomiske politikk, inklu...
økonomipakke
noun
En "økonomipakke" refererer til et sett med tiltak eller en samling av økonomiske hjelpemidler som e...
økonomiplan
noun
En økonomiplan er en detaljert plan som beskriver hvordan økonomiske ressurser skal forvaltes og for...
økonomipris
noun
En økonomipris er en pris eller utmerkelse som gis for fremragende prestasjoner eller bidrag innenfo...
økonomiprofessor
noun
En økonomiprofessor er en akademisk stilling som innebærer undervisning og forskning innen økonomi v...
økonomirapport
noun
En økonomirapport er en dokumentasjon som gir en oversikt over de økonomiske forholdene i en organis...
økonomireform
noun
En økonomireform er en endring eller omstrukturering av økonomiske politikk eller systemer i et land...
økonomireglement
noun
Et økonomireglement er et sett med regler og retningslinjer som styrer hvordan økonomiske aktivitete...
økonomirutine
noun
En økonomirutine er en fast prosedyre eller sett av regler som følges for å håndtere økonomiske akti...
økonomirådgiver
noun
En økonomirådgiver er en profesjonell som gir råd og veiledning til enkeltpersoner eller bedrifter o...
økonomisak
noun
En juridisk eller administrativ sak som dreier seg om økonomiske forhold eller misligheter.
økonomiseksjon
noun
En underavdeling i en virksomhet som tar seg av regnskap, budsjett og finans.
økonomisere
verb
være forsiktig i forbruk | spare
økonomisering
noun
prosessen med å organisere eller administrere noe på en økonomisk måte, vanligvis med fokus på spari...
økonomiside
noun
En side i en avis eller et nettsted dedikert til nyheter om finans og næringsliv.
økonomisjef
noun
Økonomisjef er en person i en organisasjon som har ansvar for økonomistyring, inkludert planlegging,...
økonomisk
adjective
som angår økonomi som fag eller vitenskap
økonomisk foretak
noun
En økonomisk foretak er en organisasjon eller enhet som er involvert i økonomisk aktivitet, som prod...
økonomisk evne
noun
Evnen en person, husholdning eller virksomhet har til å skaffe og forvalte økonomiske ressurser, sam...
økonomisk styrke
noun
Økonomisk styrke betegner evnen til en person, bedrift eller et land til å håndtere økonomiske utfor...
økonomisk politikk
noun
Økonomisk politikk er de tiltak og retningslinjer myndighetene bruker for å styre og påvirke et land...
økonomisk oversikt
noun
En økonomisk oversikt er en sammenstilling eller rapport som gir en samlet fremstilling av inntekter...
økonomisk plan
noun
En økonomisk plan er en detaljert oversikt over inntekter, utgifter og økonomiske mål for en bestemt...
økonomisk tillit
noun
Økonomisk tillit refererer til graden av tillit individer, bedrifter eller markeder har til økonomie...
økonomisk balanse
expression
Økonomisk balanse refererer til en tilstand der inntekter og utgifter er i likevekt, slik at det ikk...
økonomisk kriminalitet
noun
Lovbrudd knyttet til næringsvirksomhet, f.eks. skattesvik.
økonomisk tap
noun
Den faktiske verdireduksjonen eller utgiften en skade medfører.
økonomiskandale
noun
En "økonomiskandale" er en hendelse der det blir avdekket uetiske eller ulovlige handlinger innen øk...
økonomiskole
noun
En skole som tilbyr utdanning innen merkantile fag eller økonomi.
økonomist
noun
En økonomist er en person som er utdannet i eller arbeider med økonomi, som innebærer studiet av hvo...
økonomistudent
noun
En økonomistudent er en person som studerer økonomi ved en utdanningsinstitusjon.
økonomistudium
noun
Studieprogram eller utdanning innen økonomi, som omfatter emner som regnskap, finans, markedsføring...
økonomistyre
noun
Det å lede og kontrollere de økonomiske ressursene i en organisasjon | også brukt om et organ som ut...
økonomistyring
noun
Økonomistyring er prosessen med å planlegge, overvåke og kontrollere en organisasjons økonomiske res...
økonomisystem
noun
Et økonomisystem er et datasystem eller en programvareløsning som brukes til å registrere, behandle...
økonomitoppmøte
noun
Et økonomitoppmøte er et møte eller en konferanse hvor ledere, eksperter og beslutningstakere innen...
økonomiutdannelse
noun
Studier eller opplæring innen økonomiske fag, som omhandler emner som finans, regnskap, forretningsa...
økonomstilling
noun
En "økonomstilling" refererer til en jobb eller posisjon hvor hovedoppgavene innebærer økonomisk pla...
økopasifisme
noun
En ideologi som kombinerer økologisme og pasifisme, med fokus på ikkevold mot både mennesker og natu...
økopolitikk
noun
Økopolitikk refererer til politiske tiltak og strategier som tar sikte på å integrere økonomiske og...
økosak
noun
En sak som angår miljøvern eller økonomisk kriminalitet.
økosjef
noun
En leder for en økonomiavdeling eller en avdeling som jobber med miljøspørsmål.
økosystem
noun
økoton
noun
En overgangssone mellom to ulike økosystemer eller plantesamfunn.
økotype
noun
En økotype er en lokal variant av en art som har tilpasset seg spesifikke miljøforhold i et bestemt...
øks
noun
En skarp redskap eller våpen med et blad festet til et langt håndtak, vanligvis brukt til å hugge el...
økse
verb
hogge eller telgje med øks
økseblad
noun
Det flate, skarpe delen av en øks som brukes til å kutte eller hogge.
økseegg
noun
Den skarpe kanten eller skjæredelen av en øks som brukes til å hugge eller kutte.
øksegg
noun
Den skarpe kanten på en øks som brukes til å hogge eller kutte.
øksehammar
noun
tykkeste ende av øksehodet, ofte brukt som hammer
øksehammer
noun
En øksehammer er et redskap eller våpen som kombinerer egenskaper fra en øks og en hammer, ofte bruk...
øksehode
noun
Den delen av en øks som er formet som et blad og er festet til skaftet, og som brukes til å hogge el...
øksekinn
noun
Sideflaten på et øksehode.
øksekomite
noun
komité nedsatt for å få skåret ned utgiftene (i et budsjett)
øksekomité
noun
komité nedsatt for å få skåret ned utgiftene (i et budsjett)
øksel
noun
avkom eller yngel, særlig av husdyr
øksen
noun
Bestemt form av substantivet "øks" | et redskap til å hugge med.
økseskaft
noun
Na.
øksing
noun
Det å hugge med øks | i overført betydning også brukt om hardhendt beskjæring (f.eks. i tekst eller...
øksling
noun
Øksling betyr reproduksjon.
økt
noun
stund
økt lokalt selvstyre
noun
"Økt lokalt selvstyre" refererer til en prosess eller situasjon der lokale myndigheter, som kommuner...
økt kondisjon
noun
"Økt kondisjon" refererer til en forbedring av kroppens evne til å utføre fysisk aktivitet over tid...
økumen
noun
tilhenger av økumenikk
økumenikk
noun
religiøs enhet, samarbeid og dialog mellom ulike kristne kirkesamfunn,
øl
noun
drikke laget av gjæret korn eller malt, vanligvis med en bitter smak.
ølavgift
noun
Avgift som pålegges produksjon eller salg av øl, ofte som en del av statens inntektsstrategi eller f...
ølbass
noun
En person med en svært dyp og malmfull stemme (gjerne humoristisk om at stemmen er "smurt" med øl).
ølbevilling
noun
En ølbevilling er en tillatelse som gis til en virksomhet, for eksempel en bar eller restaurant, som...
ølboks
noun
En ølboks er en metallbeholder, vanligvis laget av aluminium eller stål, som brukes til å oppbevare...
ølbolle
noun
om eldre forhold: trebolle til å drikke øl av eller servere øl fra
ølbong
noun
En ølbong er en anordning som brukes til å raskt drikke store mengder øl ved hjelp av en trakt og en...
ølbrikke
noun
En ølbrikke er en liten plate, ofte laget av papp, kork eller plast, som plasseres under et glass el...
ølbrygger
noun
En ølbrygger er en person eller et selskap som lager øl ved å gjennomføre prosessen med brygging, so...
ølbryggeri
noun
En virksomhet eller et anlegg der øl blir produsert og brygget.
ølbrygging
noun
Ølbrygging er prosessen med å lage øl ved å fermentere korn, vanligvis malt bygg, sammen med vann, h...
ølbule
noun
En "ølbule" er en enkel og ofte litt lurvete bar eller pub hvor det serveres alkohol, spesielt øl, o...
øldisk
noun
En disk i en bar eller butikk hvor det serveres eller selges øl.
øldrikker
noun
person som drikker (mye) øl
øldrikking
noun
det å drikke øl
øldunk
noun
En beholder eller krukke til å oppbevare eller transportere øl i.
ølebrød
noun
suppe av kokt øl med brødterninger og rosiner
ølending
noun
person fra den svenske øya Øland
ølensbu
noun
person fra Ølen
ølfat
noun
En stor beholder, ofte laget av tre eller metall, brukt til å lagre og transportere øl.
ølfest
noun
En ølfest er en sosial sammenkomst eller arrangement der øl er hovedfokus, ofte inkludert smaking av...
ølfestival
noun
En ølfestival er en arrangement eller begivenhet der forskjellige bryggerier og ølprodusenter samler...
ølflaske
noun
En ølflaske er en flaske som brukes til å inneholde og servere øl.
ølforbud
noun
Et forbud mot salg eller konsum av øl, ofte innført av myndigheter i en bestemt periode eller under...
ølgjær
noun
Ølgjær er den gjæren som brukes i brygging av øl, og den inneholder mange næringsstoffer som B-vitam...
ølglass
noun
Et ølglass er en type drikkeglass spesielt designet for å servere øl, ofte med en form som fremhever...
ølhall
noun
En ølhall er et stort lokale eller etablissement der øl serveres, ofte med sitteplasser for mange me...
ølhund
noun
En person som er svært glad i å drikke øl og ofte gjør det.
ølhøne
noun
En "ølhøne" er en person, vanligvis en kvinne, som er kjent for å drikke mye øl eller for å være gla...
øljekk
noun
En enhet eller verktøy som brukes til å åpne flasker, spesielt ølflasker.
ølkall
noun
En mann som drikker mye øl; en ølelsker eller en som er kjent for å drikke mye øl.
ølkanne
noun
En ølkanne er en beholder, ofte med hank og lokk, som brukes til å servere eller oppbevare øl.
ølkartell
noun
Et ølkartell refererer til en gruppe bryggerier eller distributører som samarbeider ulovlig for å ko...
ølkasse
noun
En ølkasse er en kasse laget av plast eller tre som brukes til å transportere og oppbevare flasker e...
ølkjeller
noun
En ølkjeller er et rom eller et sted, vanligvis under bakkenivå, som brukes til lagring og modning a...
ølkjører
noun
En ølkjører er en person som leverer øl fra bryggerier til ulike utsalgssteder som butikker, restaur...
ølkneipe
noun
En ølkneipe er et uformelt serveringssted eller en pub hvor man kan kjøpe og drikke øl.
ølkonkurranse
noun
En konkurranse der deltakere brygger øl og blir bedømt på smak, kvalitet og andre kriterier for å kå...
ølkonsum
noun
Forbruk eller inntak av øl.
ølkran
noun
En ølkran er en enhet som brukes til å tappe øl fra en tønne eller fat, ofte funnet i barer og resta...
ølkrig
noun
En intens konkurranse mellom bryggerier om markedsandeler eller priser.
ølkrukke
noun
En ølkrukke er en stor beholder, ofte laget av keramikk, metall eller glass, som brukes til å server...
ølkrus
noun
En stor kopp eller krus, ofte laget av keramikk, glass eller metall, som brukes til å drikke øl.
ølkultur
noun
Ølkultur refererer til de tradisjoner, vaner og praksiser som er forbundet med brygging, servering o...
øllekter
noun
En flatbunnet båt (lekter) som brukes til å frakte store mengder ølfat eller kasser.
ølleveranse
noun
Levering eller transport av øl fra en produsent eller distributør til en kunde eller et utsalgssted.
ølmage
noun
En "ølmage" er en utbulende mage som ofte tilskrives overdreven inntak av øl, som kan føre til vektø...
ølmangel
noun
Mangel på øl, ofte brukt for å beskrive en situasjon der det er lite eller ingen tilgang til øl, ent...
ølmave
noun
En "ølmave" refererer til en rund og ofte utstående mage som mange menn får etter å ha drukket mye ø...
ølmerke
noun
Et spesifikt varemerke eller produsent av øl.
ølmonopol
noun
Ølmonopol refererer til en situasjon der en enkelt aktør har enerett til å produsere, importere, dis...
ølnasjon
noun
En ølnasjon er et land eller en nasjon som har en sterk tradisjon for brygging og konsum av øl, ofte...
ølomsetning
noun
Salget av øl målt i volum eller penger over en viss periode.
øloppskrift
noun
En øloppskrift er en detaljert veiledning som beskriver ingrediensene og prosessen som brukes for å...
ølost
noun
blanding av øl og melk som er kokt hver for seg
ølpris
noun
Prisen på øl, det vil si hvor mye det koster å kjøpe øl.
ølproduksjon
noun
Produksjon av øl, som innebærer prosessen med å brygge, gjære og flaske øl.
ølprodusent
noun
En ølprodusent er en person eller et selskap som lager og selger øl.
ølreklame
noun
Reklame for ølprodukter, ofte brukt i markedsføring for å fremme salg av ulike ølmerker.
ølrett
noun
rett til å skjenke øl etter særskilt bevilling | ølløyve
ølrus
noun
Beruset tilstand forårsaket av inntak av øl.
ølrøyk
noun
varmedis
ølsbu
noun
En liten bod eller kiosk hvor det selges øl.
ølseidel
noun
En ølseidel er et stort, håndtakutstyrt drikkekar, ofte laget av glass eller keramikk, som brukes ti...
ølservering
noun
Tjenesten eller aktiviteten med å servere eller tilby øl til kunder, ofte i en bar, restaurant eller...
ølsjappe
noun
En "ølsjappe" er en uformell betegnelse for et sted eller en butikk hvor man kan kjøpe øl, ofte bruk...
ølsmugling
noun
Ulovlig transport eller handel med øl, ofte for å unngå skatter eller avgifter.
ølsort
noun
En type øl som er klassifisert etter ulike kriterier som smak, farge, alkoholinnhold eller bryggetra...
ølstaup
noun
Ølstaup er en tradisjonell norsk drikkebeholder laget av tre, ofte brukt til servering av øl. Den ha...
ølstove
noun
Et eldre ord for en stue eller et lokale der det serveres øl (ølstue).
ølstue
noun
En ølstue er en type serveringssted som serverer øl, vanligvis i en uformell og avslappet atmosfære.
øltank
noun
En øltank er en stor beholder eller tank som brukes til å lagre og modne øl under bryggeprosessen.
øltapper
noun
En øltapper er en person eller en maskin som skjenker eller tapper øl fra en beholder, som for eksem...
øltype
noun
En øltype refererer til en spesifikk kategori eller stil av øl, som kjennetegnes av bestemte ingredi...
øltønne
noun
En øltønne er en beholder, ofte laget av tre eller metall, som brukes til å lagre, transportere og s...
øltørst
noun
Sterk trang eller lyst til å drikke øl.
ølutsalg
noun
En butikk eller et sted hvor man selger øl.
ølutskjenking
noun
Ølutskjenking refererer til prosessen med å servere eller helle opp øl fra en beholder, som en flask...
ølutskjenkning
noun
Servering av øl til kunder i en bar, restaurant eller annen serveringssted.
ølvise
noun
En sang eller vise som hyller øl eller som synges mens man drikker.
ølvom
noun
stor hengende mage | ølmage
øm
adjective
som vitner om kjærlighet | kjærlig | brukt som adverb:
ømfintlig
adjective
som lett tar seg nær av noe | nærtagen
ømfintlighet
noun
sensibilitet,sensitivitet,skjørhet,følsomhet,skjørhet,delikatesse
ømhet
noun
Empati og omsorg, ofte uttrykt gjennom kjærlighet og forståelse.
ømhjertet
adjective
medfølende, øm
ømming
noun
En person som klager eller syter (dialektalt, beslektet med å ømme seg).
ømskinnet
adjective
svært følsom | nærtagen, sensibel
ømtålig
adjective
som lett vekker anstøt
ønolog
noun
En person som er ekspert eller har kunnskap om vin, spesielt produksjon, smak og vurdering av vin.
ønologi
noun
lære om viner og produksjon av vin
ønske
verb
å ønske - Å ha lyst til; å håpe for.
ønske å forbedre
noun
"Ønske å forbedre" betyr å ha et ønske eller en intensjon om å gjøre noe bedre eller mer effektivt....
ønske ugjort
noun
Å ville at noe som har skjedd, aldri skulle ha funnet sted.
ønskebrønn
noun
En ønskebrønn er en brønn hvor folk kaster mynter og gjør ønsker, i håp om at ønskene vil bli oppfyl...
ønskedrøm
noun
En ønskedrøm er en drøm eller et ønske som man sterkt håper skal gå i oppfyllelse, ofte noe som er s...
ønskefantasi
noun
En ønskefantasi er en forestilling eller drøm om noe man sterkt ønsker skal skje, ofte uten at det e...
ønskekonsert
noun
Et radioprogram der lytterne kan sende inn ønsker om hvilke sanger de vil høre, og hvor disse ønsken...
ønskekvist
noun
En ønskekvist er en Y-formet gren eller stav som tradisjonelt brukes til å finne underjordiske vannå...
ønskelig
adjective
som er verdt å ønske
ønskelighet
noun
Ønskelighet refererer til graden av hvor ønskelig eller ettertraktet noe er; hvor mye noe er ønsket...
ønskeliste
noun
En ønskeliste er en liste over ting som en person ønsker seg, ofte brukt i forbindelse med gaver til...
ønskemotstander
noun
En "ønskemotstander" er en motstander som man helst ønsker å møte, ofte fordi man anser dem som lett...
ønskende
noun
Som uttrykker eller inneholder et ønske (ofte brukt i grammatikk om ønskesetninger).
ønskeplate
noun
Et radioprogram hvor lytterne kan sende inn ønsker om hvilke sanger som skal spilles.
ønskereprise
noun
En ønskereprise er en gjenvisning av et program, ofte på fjernsyn eller radio, som sendes på nytt et...
ønskerolle
noun
En "ønskerolle" refererer til en rolle eller posisjon som en person gjerne vil ha eller aspirasjoner...
ønskesituasjon
noun
En ønskesituasjon er en situasjon som man ønsker å oppnå eller som man ser på som ideell eller optim...
ønskested
noun
Et sted som er sett på som ideelt eller perfekt, ofte assosiert med rikdom, lykke eller velstand.
ønsket
noun
Noe som er ettertraktet, velkomment eller som man har bedt om.
ønsketenking
noun
Ønsketenking er en form for tenkning der man tror eller håper at noe skal skje, basert på hva man øn...
ønsketenkning
noun
En tro eller forventning om at noe vil skje, basert mer på hva man ønsker skal skje enn på realistis...
ønsketrekning
noun
Et resultat av en loddtrekning eller oppsett som er ideelt for en deltaker.
ønskevær
noun
vær som er slik en ønsker det
ønsking
noun
Det å ønske seg noe - utøvelse av vilje eller lyst.
ønskverdighet
noun
Egenskapen ved å være ettertraktet eller gunstig.
ør
noun
tange eller banke av sand eller grus, særlig ved elveos
ørbygg
noun
person fra Orkanger
øre
noun
Øre er en kroppsdel som sitter på siden av hodet og brukes til å høre med.
øre-nese-hals-sykdom
noun
En øre-nese-hals-sykdom refererer til en sykdom eller lidelse som påvirker ørene, nesen eller halsen...
øre-nese-hals-avdeling
noun
En medisinsk avdeling eller spesialitet som fokuserer på diagnostisering og behandling av sykdommer...
øre-nese-hals-lege
noun
En øre-nese-hals-lege er en medisinsk spesialist som diagnostiserer og behandler sykdommer i ørene,...
øre-nese-hals-spesialist
noun
En øre-nese-hals-spesialist er en lege med spesialisering i diagnostisering og behandling av sykdomm...
øreakupunktur
noun
Øreakupunktur er en form for akupunktur som innebærer å stimulere spesifikke punkter på øret for å b...
ørebein
noun
tverrbein bak gjellene i en fisk
øreben
noun
tverrbein bak gjellene i en fisk
ørebeskyttelse
noun
Ørebeskyttelse er en beskyttelsesanordning som brukes for å beskytte ørene mot støy, kulde, eller an...
ørebeskytter
noun
En ørebeskytter er en type hodeplagg eller utstyr som dekker og beskytter ørene mot kulde, støy elle...
ørebetennelse
noun
Ørebetennelse er en betennelse i øret, ofte forårsaket av en infeksjon, som kan føre til smerte, hev...
øreblad
noun
"Øreblad" er den ytre delen av øret, også kjent som aurikkelen, som fanger opp lyd og leder den inn...
ørebrusk
noun
Ørebrusk er den fleksible, bøyelige delen av øret som gir det form og struktur. Den består av bruskv...
øredobb
noun
Øredobb er et smykke som bæres i øret ved å stikke det gjennom en piercing i øreflippen eller andre...
øredobbe
noun
Smykke som bæres i øret, ofte gjennom et hull i øreflippen.
øredøvende
adjective
fylt med støy | larmende
ørefik
noun
En ørefik er et slag mot øret, vanligvis gitt med hånden.
øreflipp
noun
Den delen av øret som stikker ut på siden av hodet.
øreflod
noun
det at materiefylt væske renner ut av øregangen (på grunn av betennelse i øregangen eller mellomøret...
øregang
noun
Øregang er den ytre kanalen i øret som strekker seg fra det ytre øret til trommehinnen, og fører lyd...
ørehole
noun
hulrom i tinningbeinet som omslutter øregangen og det indre øret
ørehule
noun
hulrom i tinningbeinet som omslutter øregangen og det indre øret
øreinfeksjon
noun
En øreinfeksjon er en infeksjon i øret, ofte i mellomøret, som kan være forårsaket av bakterier elle...
ørekanal
noun
Ørekanal er den smale passasjen i det ytre øret som leder lyd fra utsiden til trommehinnen.
ørekatarr
noun
Ørekatarr er en betennelse i slimhinnen i mellomøret, ofte forårsaket av en infeksjon, som kan føre...
øreklaff
noun
En øreklaff er en del av en lue eller hatt som kan brettes ned for å dekke og beskytte ørene mot kul...
øreklokke
noun
høretelefon
øreklokker
noun
Øreklokker er en type hørselvern som dekker ørene og beskytter mot høye lyder ved å redusere støyniv...
øreknokkel
noun
Øreknokkel er en av de tre små knoklene (hammeren, ambolten og stigbøylen) i mellomøret som overføre...
ørekyt
noun
liten ferskvannsfisk i laksefamilien, vanligvis med en kropp som er langstrakt og slank,
ørekyte
noun
Ørekyte er en liten ferskvannsfisk som tilhører karpefamilien, ofte funnet i innsjøer og elver i Nor...
ørelapp
noun
Ørelapp er en del av et klesplagg, for eksempel en lue eller en hette, som dekker og beskytter ørene...
ørelappstol
noun
En stol med høy rygg og ofte med armlener, som er egnet for avslapning og komfort, vanligvis brukt i...
ørelege
noun
En ørelege er en lege som spesialiserer seg i diagnostisering og behandling av sykdommer og lidelser...
ørelidelse
noun
En ørelidelse er en medisinsk tilstand som påvirker øret, inkludert problemer som infeksjoner, hørse...
øremerke
noun
eiermerke i ørene, særlig på husdyr
øremerking
noun
Øremerking refererer til å sette av midler eller ressurser til et spesifikt formål eller prosjekt, o...
øremusling
noun
"Øremusling" er en del av det ytre øret, også kjent som auricula eller pinna, som er den synlige del...
øren
adjective
ør, svimmel
ørende liten
noun
Forsvinnende liten, bitteliten.
ørenslyst
noun
lyst eller fornøyelse for ørene
ørepil
noun
(Eldre/dialektalt) Et ørefik eller et slag mot øret.
ørepine
noun
Ørepine er smerte eller ubehag i øret, ofte forårsaket av infeksjon, betennelse eller trykkforandrin...
ørepropp
noun
En ørepropp er en liten enhet som settes inn i øret for å beskytte mot støy eller for å lytte til ly...
ørepropper
noun
Ørepropper er små enheter som settes inn i ørene for å beskytte mot støy eller for å lytte til lyd f...
ørepynt
noun
Ørepynt er smykker som bæres i eller på ørene, ofte i form av små hengende eller festede dekorasjone...
ørering
noun
Et smykke som bæres i øret, vanligvis gjennom en piercing i øreflippen eller annet sted på øret.
øresans
noun
Øresans refererer til evnen til å oppfatte lyd gjennom ørene, det vil si hørselssansen.
øresel
noun
sel av familien Otariidae, som har ytre ører
øresjukdom
noun
Øresjukdom refererer til enhver medisinsk tilstand eller lidelse som påvirker øret, inkludert infeks...
øresmerte
noun
Smerte eller ubehag i øret, ofte forårsaket av infeksjon, betennelse eller trykkforandringer.
øresmykke
noun
Øresmykke er en dekorativ gjenstand designet for å bæres på eller i øret, ofte laget av materialer s...
øresnipp
noun
Den nedre, myke delen av øret som henger ned fra den ytre kanten av øret.
øresonde
noun
Et tynt medisinsk instrument til å undersøke øregangen med.
ørespesialist
noun
En ørespesialist er en lege som er spesialisert i diagnostisering og behandling av sykdommer og lide...
øresprøyte
noun
En øresprøyte er et medisinsk instrument som brukes til å skylle eller rense øret for å fjerne voks,...
ørespyttkjertel
noun
Ørespyttkjertel er en spyttkjertel som ligger nær øret og er ansvarlig for å produsere spytt som hje...
ørestein
noun
i flertall: kalkholdige legemer i balanseorganet i det indre øret hos alle virveldyr | otolitt
øresus
noun
En tilstand der en person opplever en lyd i ørene uten noen ekstern lydkilde, også kjent som tinnitu...
øresusing
noun
En opplevelse av lyd i øret uten ytre kilde (tinnitus).
øresykdom
noun
Øresykdom refererer til en medisinsk tilstand som påvirker øret, og kan inkludere infeksjoner, beten...
øretelefon
noun
En øretelefon er en liten høyttaler som plasseres i eller på øret for å lytte til lyd, ofte brukt me...
øretrompet
noun
En øretrompet er et gammeldags høreapparat som forsterker lyd ved hjelp av en traktformet enhet som...
øretuteri
noun
Det å stadig mase eller gjenta noe for noen så de blir lei av å høre på.
ørevarmer
noun
En ørevarmer er et klesplagg eller tilbehør som brukes for å holde ørene varme i kaldt vær. Den best...
øreverk
noun
smerter som skyldes ørebetennelse
ørevoks
noun
Ørevoks er en gulaktig, voksaktig substans som produseres i øregangen hos mennesker og mange andre p...
ørgjelding
noun
En person fra Ørland (brukes særlig om historiske forhold).
øring
noun
En "øring" er en liten myntenhet som tidligere ble brukt i Norge, ofte som en del av en større valut...
ørken
noun
tørt område uten vegetasjon, vanligvis med lite nedbør,
ørkenaktig
adjective
som minner om en ørken
ørkenby
noun
En "ørkenby" er en by som ligger i eller nær en ørken, ofte preget av tørre og varme klimaforhold.
ørkengaupe
noun
karakal
ørkengjenvinning
noun
Arbeidet med å gjøre ørkenområder fruktbare eller beboelige igjen.
ørkenklima
noun
Et ørkenklima er en type klima som kjennetegnes ved svært lav nedbør, høy fordampning og store tempe...
ørkenkrig
noun
Krig som finner sted i ørkenområder, ofte preget av ekstreme værforhold og utfordringer knyttet til...
ørkenland
noun
Et ørkenland er et geografisk område som hovedsakelig består av ørken, hvor det er lite nedbør, spar...
ørkenlandskap
noun
Et ørkenlandskap er et område preget av tørrhet, med lite nedbør, sparsom vegetasjon og ofte store s...
ørkenleir
noun
En "ørkenleir" er en midlertidig bosetning eller leir som befinner seg i en ørken, ofte brukt av rei...
ørkenlerke
noun
Ørkenlerke er en fugleart i lerke-familien, kjent for å leve i tørre, ørkenaktige områder. Den har t...
ørkenløper
noun
fugl som heller løper enn flyr, og som lever mest i ørken- og steppestrøk i Nord-Afrika og Sørvest-A...
ørkenobmade
noun
En person som tilhører et vandrende folk som lever i ørkenen.
ørkenområde
noun
Et område med svært lite nedbør, ofte preget av sand eller steinete landskap, og med begrenset veget...
ørkenrev
noun
Ørkenrev er et lite rovdyr som tilhører hundefamilien, kjent for sine store ører og tilpasningsevne...
ørkenrotte
noun
Ørkenrotte er en gnager i familien Muridae som tilhører slekten Gerbillus, ofte holdt som kjæledyr o...
ørkensand
noun
Sand som finnes i en ørken, ofte preget av et tørt og kornete utseende.
ørkensol
noun
Den intense solen slik den oppleves i et ørkenlandskap.
ørkenspredning
noun
Ørkenspredning refererer til prosessen der fruktbart land gradvis blir til ørken som følge av faktor...
ørkenvandring
noun
En ørkenvandring refererer til en langvarig, monoton og ofte utfordrende periode uten tydelig fremga...
ørkenvind
noun
En tørr og ofte støvete vind som blåser fra eller i en ørken.
ørkesløs
adjective
unyttig, hensiktsløs, meningsløs
ørkesløshet
noun
Manglende vilje eller evne til å gjøre noe, uvirksomhet.
ørlending
noun
person fra Ørland på Fosen
ørliten
adjective
svært liten | bitte liten
ørn
noun
En ørn er en stor rovfugl kjent for sitt skarpe syn, kraftige klør og nebb, og evne til å fly høyt.
ørneblikk
noun
Evnen til å observere eller legge merke til detaljer med stor nøyaktighet, ofte brukt for å beskrive...
ørnebregne
noun
En stor og vanlig bregneart med fjørdelte blad (Pteridium aquilinum).
ørnefjell
noun
Et bratt fjell der ørner holder til eller hekker.
ørnefjør
noun
En fjær fra en ørn.
ørneham
noun
Na.
ørnejakt
noun
Ørnejakt refererer til jakten på eller fangst av ørner, ofte med det formål å bruke dem i tradisjone...
ørneklo
noun
klo på en ørn
ørnenese
noun
stor og krum nese som minner om nebbet på en ørn
ørnerede
noun
En "ørnerede" er et rede som er bygget av en ørn, vanligvis plassert høyt oppe i trær eller på klipp...
ørnereir
noun
Et ørnereir er et stort reir som bygges av ørner, vanligvis høyt oppe i trær eller på fjellhyller. R...
ørnereservat
noun
Et ørnereservat er et avgrenset område som er spesielt opprettet for å beskytte og bevare ørner og d...
ørneunge
noun
Ørneunge er en ung ørn, en fugl som tilhører rovfuglfamilien Accipitridae, og som ennå ikke har nådd...
ørnunge
noun
En ørnunge er en ung ørn, spesielt i de tidlige stadiene av livet før den har lært å fly.
ørret
noun
En fisk av laksefamilien, vanligvis med skjell og prikker, som lever i ferskvann og er kjent for sit...
ørretfiske
noun
Ørretfiske refererer til aktiviteten å fiske etter ørret, som er en type ferskvannsfisk. Dette kan g...
ørretgarn
noun
Et ørretgarn er et fiskegarn som er spesielt designet for å fange ørret, ofte laget av finmasket net...
ørretyngel
noun
Nyklekket eller svært ung ørret.
ørsk
noun
Ørske, en tilstand av forvirring, halvsøvne eller svimmelhet.
ørske
noun
sterkt forvirret eller åndsfraværende sinnstilstand | helt meningsløst | i hytt og vær | som etterle...
ørsken
adjective
ør
ørskogbygder
noun
person fra Ørskog på Sunnmøre
ørsted
noun
En foreldet enhet for magnetisk feltstyrke (oppkalt etter Hans Christian Ørsted).
ørsting
noun
person fra Ørsta på Sunnmøre
ørte
verb
tygge drøv | jorte
ørten
dictionary.pos_det
mange, en drøss, utallige
ørtug
noun
Ørtug var en gammel nordisk myntenhet som ble brukt i middelalderen, tilsvarende en åttendedels mark...
øs
noun
kraftig regnskyll
øse
noun
innhold i en øse
øsefat
noun
øse til å øse båt med | øsekar
øsing
noun
En tilstand av opphisselse eller intens spenning.
øskje
noun
En beholder laget av tre, metall eller annet materiale, vanligvis med et lokk, brukt til å oppbevare...
øsofag
noun
Det medisinske navnet på spiserøret.
øsregn
noun
Kraftig og vedvarende regnvær med store mengder vann som faller på kort tid.
øst-vest-forbindelse
noun
En vei, jernbane eller annen transportåre som strekker seg fra øst til vest, og som forbinder to ell...
øst-vest-forhold
noun
Forholdet mellom land eller regioner i den østlige og vestlige delen av verden, ofte brukt i konteks...
øst-vest-konfrontasjon
noun
Konflikt eller spenning mellom østlige og vestlige land, ofte brukt i sammenheng med den kalde krige...
øst-vest-forhandling
noun
En "øst-vest-forhandling" refererer til diplomatiske eller politiske samtaler mellom land eller grup...
øst-vest-konflikt
noun
Øst-vest-konflikt refererer til den geopolitiske spenningen og rivaliseringen mellom østlige og vest...
øst-vest-problem
noun
En konflikt eller problemstilling knyttet til forholdet mellom østlige og vestlige land (ofte politi...
Øst-Europa-ekspert
noun
En Øst-Europa-ekspert er en person som har spesialisert kunnskap eller kompetanse om politiske, økon...
øst-vest-samarbeid
noun
Samarbeid mellom land, organisasjoner eller individer fra østlige og vestlige regioner, ofte med fok...
østafrikaner
noun
En person fra Øst-Afrika, som omfatter land som Kenya, Tanzania, Uganda, Rwanda, Burundi, Sør-Sudan...
østape
noun
fellesbetegnelse for dyreape, menneskeaper og mennesker
østasiat
noun
En person som har sin opprinnelse fra Øst-Asia, en region som inkluderer land som Kina, Japan, Sør-K...
østavind
noun
en vind som blåser fra øst.
østblokk
noun
Østblokk refererer til de kommunistiske landene i Øst-Europa under den kalde krigen, som var alliert...
østblokkland
noun
Et østblokkland henviser til et land som var en del av den sovjetiske innflytelsessfæren i Øst-Europ...
østbredd
noun
Den østlige siden av en elv eller en innsjø (mest kjent fra Jordanelva).
østbygding
noun
Na.
østdel
noun
Den østlige delen av et område eller land.
østende
noun
Den enden som vender mot øst (ofte brukt om byer eller vann).
østerdalsbunad
noun
Østerdalsbunad er en tradisjonell norsk folkedrakt fra Østerdalen i Hedmark fylke. Den består vanlig...
østerdalslue
noun
rund lue som slutter tett om hodet og har øreklaffer og skygge
østerdalssokk
noun
gamasje til bruk i snø
østerdøl
noun
Person fra østerdalen i Norge
østerlandsk
adjective
som gjelder østerland og østerlendinger | orientalsk
østerled
noun
om norrøne forhold: lei for vikingferd mot øst | jamfør austerveg
østerlending
noun
En person fra Østlandet, den østlige delen av Norge.
østerriker
noun
En østerriker er en person som er fra Østerrike eller har østerriksk nasjonalitet.
østers
noun
Østers er en type bløtdyr som tilhører familien Ostreidae, kjent for sine to sammenhengende skall. D...
østersfarm
noun
En østersfarm er en oppdrettsanlegg der østers blir avlet og dyrket for konsum eller kommersielt sal...
østersjøprovins
noun
En provins som ligger ved Østersjøen (historisk ofte brukt om de baltiske områdene under svensk elle...
østersjørepublikk
noun
En republikk ved Østersjøen (brukes primært om Estland, Latvia og Litauen).
østersjøstat
noun
En østersjøstat er et land som ligger ved Østersjøen, som er et innlandshav i Nord-Europa. Østersjøs...
østeuropeer
noun
En østeuropeer er en person som kommer fra eller har kulturell tilknytning til Øst-Europa, en region...
østfløy
noun
En "østfløy" refererer til den delen av en bygning eller et kompleks som ligger på den østlige siden...
Østfold-kommune
noun
En "Østfold-kommune" refererer til en kommune som tidligere lå i fylket Østfold i Norge, før fylkesr...
østfoldby
noun
En by som ligger i fylket Østfold.
østfolddialekt
noun
Østfolddialekt refererer til de forskjellige dialektene som snakkes i Østfold, en tidligere fylke i...
østfolding
noun
En person fra Østfold, en tidligere fylke i Norge.
østfoldjente
noun
"Østfoldjente" refererer til en jente eller kvinne som kommer fra, eller er assosiert med, fylket Øs...
østfoldklubb
noun
En (idretts)klubb som hører hjemme i Østfold.
østfoldrepresentant
noun
En person som representerer Østfold, for eksempel på Stortinget.
østfra
preposition
brukt som adverb: fra øst | østafra
østfront
noun
Den delen av en krig hvor kampene foregår i den østlige delen av et område, spesielt referert til fr...
østgermansk
noun
Østgermansk refererer til en gruppe av de germanske språkene som ble talt av østgermanske folkeslag,...
østgoter
noun
Østgoter refererer til en germansk stamme som tilhørte goterne, og som i antikken bodde i områder øs...
østhandel
noun
Østhandel refererer til handel med land i Øst-Europa eller Østen, ofte brukt i historisk kontekst fo...
østhimmel
noun
Den delen av himmelen som ligger i retning øst.
østjøde
noun
En jøde fra Øst-Europa (ofte brukt i historisk kontekst om jiddischtalende jøder).
østkant
noun
Den delen av en by som ligger øst for sentrum, ofte assosiert med arbeiderklassestrøk og historisk l...
østkyst
noun
Kystlinje som ligger mot øst i et geografisk område, ofte brukt for å beskrive den delen av kysten s...
østland
noun
Østland er en landsdel i Norge som omfatter fylkene Oslo, Viken, Innlandet og deler av Telemark. Det...
østlandsbonde
noun
En "østlandsbonde" er en bonde som driver jordbruk eller husdyrhold på Østlandet, en region i Norge...
østlandsby
noun
by som ligger på Østlandet
østlandsbygd
noun
En "østlandsbygd" refererer til en mindre, landlig bosetning eller bygd som ligger i Østlandet, en g...
østlandsdialekt
noun
Østlandsdialekt refererer til de ulike dialektene som snakkes på Østlandet i Norge, inkludert område...
østlandsfylke
noun
Østlandsfylke refererer til et fylke eller en region på Østlandet, som er en av de fem landsdelene i...
østlandsområde
noun
Østlandsområde refererer til den geografiske regionen i Norge kjent som Østlandet, som inkluderer fy...
østlandsregion
noun
Østlandsregionen er en geografisk og administrativ region i Norge som omfatter fylkene Viken, Oslo,...
østlandssending
noun
En radiosending eller TV-sending beregnet på Østlandet (spesielt knyttet til NRK).
østlending
noun
En østlending er en person som kommer fra eller bor i den østlige delen av Norge, ofte referert til...
østmark
noun
Et grenseland eller skogsområde i øst (mest kjent som navn på skogsområdet øst for Oslo).
østnordisk
noun
Østnordisk refererer til en gren av de nordgermanske språkene, som historisk omfattet de språkene so...
østover
preposition
brukt som adverb: i østlig retning, mot øst
østretotning
noun
Na.
østrogen
noun
Østrogen er et hormon som hovedsakelig produseres i eggstokkene hos kvinner og er ansvarlig for utvi...
østrogenbehandling
noun
Østrogenbehandling: En medisinsk behandling som innebærer bruk av hormonet østrogen for å lindre sym...
østrogenproduksjon
noun
Produksjon av østrogen, et hormon som spiller en viktig rolle i utviklingen og reguleringen av det k...
østrus
noun
Perioden der hunndyr er seksuelt mottakelige, også kjent som brunst.
østsame
noun
En person som tilhører den østlige samiske folkegruppen (skoltesamer eller kolasamer).
østside
noun
Området som ligger på den østlige siden av et sted, for eksempel en by, elv eller et annet geografis...
østskråning
noun
En østskråning er en skråning eller helling som vender mot øst.
øststat
noun
En stat som ligger i øst | i historisk sammenheng en av statene i den tidligere Østblokken.
øststatskunnskap
noun
Kunnskap om eller studiet av forholdene i de tidligere kommunistiske statene i Øst-Europa.
østtimoreser
noun
En østtimoreser er en person som kommer fra Øst-Timor, et land i Sørøst-Asia.
østtysker
noun
En person som kommer fra Øst-Tyskland eller har tilknytning til Øst-Tyskland.
øve
verb
Å øve betyr å trene eller praktisere noe gjentatte ganger for å bli bedre eller mer forberedt.
øve inn
noun
"Øve inn" betyr å repetere eller praktisere noe gjentatte ganger for å lære det godt eller for å per...
øve påtrykk
noun
Å forsøke å påvirke eller presse noen til å ta en bestemt beslutning.
øvedotten
noun
NA
øvelse
noun
En "øvelse" er en gjentagende aktivitet for å trene eller forbedre ferdigheter innenfor et bestemt o...
øvelsesavdeling
noun
En øvelsesavdeling er en enhet innenfor en organisasjon, ofte militær eller i helsevesenet, som er a...
øvelsesbil
noun
En øvelsesbil er et kjøretøy som brukes til opplæring og øvelseskjøring, ofte av personer som holder...
øvelsesflyging
noun
Flyging som utføres for å trene piloter eller mannskap under kontrollerte forhold for å forbedre fer...
øvelsesflygning
noun
Øvelsesflygning refererer til flyvninger som gjennomføres for å trene piloter, enten under utdanning...
øvelsesflying
noun
Flyging som gjennomføres for å trene piloter eller mannskap, ofte med fokus på å forbedre ferdighete...
øvelsesflyvning
noun
Flyvning som utføres for å trene eller øve piloter og mannskap, ofte uten passasjerer, med fokus på...
øvelseskjøring
noun
Øvelseskjøring er det å kjøre bil under veiledning av en erfaren sjåfør for å lære og øve på kjørefe...
øvelsesprogram
noun
Et øvelsesprogram er en plan eller et sett med instruksjoner som beskriver en rekke fysiske øvelser...
øvelsesskyting
noun
Øvelsesskyting refererer til aktiviteten der man skyter med skytevåpen for å forbedre sine skyteferd...
øverbygding
noun
En person som kommer fra den øverste delen av en bygd.
øversjødaling
noun
En person fra Øversjødalen i Tolga.
øversjødøl
noun
En person fra Øversjødalen i Tolga.
øverst
adjective
som står høyest på en skala, i en rangordning eller lignende | brukt som adverb:
øverste etasje
noun
Den etasjen som ligger lengst opp i en bygning.
øversteprest
noun
En øversteprest er en prest med høy rang eller autoritet innenfor en religiøs organisasjon, ofte ans...
øverstkommanderende
noun
offiser som har øverste kommando
øvet
adjective
som har øvelse | erfaren, rutinert, trent | som etterledd i ord som uøvd, uøvet, veløvd, veløvet
øving
noun
En gjentatt handling eller aktivitet som utføres for å forbedre ferdigheter eller kunnskap.
øvingsavdeling
noun
En øvingsavdeling er en seksjon eller enhet innenfor en organisasjon, ofte militær eller utdanningsi...
øvingsbane
noun
En øvingsbane er et område eller en bane som er spesielt designet for å praktisere og trene på spesi...
øvingsflyging
noun
Øvingsflyging refererer til flyoperasjoner som gjennomføres for å trene og forbedre ferdigheter hos...
øvingsflygning
noun
En øvingsflygning er en flygning som utføres for å trene piloter eller mannskap, ofte under veiledni...
øvingsflying
noun
Øvingsflying refererer til flyvninger som gjennomføres for å trene piloter og mannskap, ofte for å f...
øvingsflyvning
noun
En øvingsflyvning er en flyvning som gjennomføres for å trene eller øve piloter og mannskap i ulike...
øvingskjøring
noun
Øvingskjøring er kjøring med bil under tilsyn av en erfaren sjåfør, vanligvis mens man er i prosesse...
øvingsleder
noun
En øvingsleder er en person som er ansvarlig for å planlegge, lede og koordinere øvelser, ofte i for...