Words starting with "J"
500 words found
Select language:
ja
noun
stemme eller flertall av stemmer for et forslag
jabb
noun
tomt prat
jabbe
verb
tøve, pjatte | jatte
jabbing
noun
(uformelt) det å prate uinteressant eller mye.
jabevegelse
noun
politisk eller sosial bevegelse som støtter et forslag (særlig i EU-kamp).
jabror
noun
(nedsettende) person som alltid sier seg enig med autoriteter | etterplaprer.
jacket
noun
understell for plattform brukt ved oljeboring til havs
jacketkrone
noun
tannkrone av porselen
jackpot
noun
pott med innsats som er oppsamlet over flere spilleomganger
jacquardmaskin
noun
maskin til mønsterveving
jacquardmønster
noun
komplisert vevd mønster laget på en jacquardvevstol.
jacquardvevnad
noun
stoff med store, kompliserte mønstre vevd av en jacquardmaskin
jacuzzi
noun
Et boblebad der vannet sirkulerer gjennom dyser under høyt trykk, ofte brukt til avslapning.
jade
noun
hard, lysegrønn bergart som brukes til smykker og pyntegjenstander
jaflertall
noun
flertall av ja-stemmer i en avstemning.
jafs
noun
i overført betydning: stor bit, stort stykke
jafse
verb
spise grådig | glefse
jafsing
noun
det å ta store biter eller glefse i seg mat.
jag
adjective
En kamp eller påkjenning som krever stor innsats og energi.
jage
verb
skysse av sted | drive
jagende
adjective
som er i stor hast | rastløs.
jager
noun
Jager er et substantiv som kan bety en person som jakter på dyr, altså en jeger. Ordet kan også bruk...
jagerbom
noun
på seilfartøy: fortsettelse av klyverbom
jagerbomber
noun
jagerfly som kan bære bombelast og styrbare raketter
jagereskorte
noun
følge av jagerfly for å beskytte bombefly eller transportfly.
jagerfly
noun
Et jagerfly er et militærfly designet for luftkamp og angrepsoppdrag.
jagerflyger
noun
pilot som fører et jagerfly.
jagerflyplass
noun
militær flyplass for jagerfly.
jagerpilot
noun
pilot som fører et jagerfly.
jagerskvadron
noun
organisert enhet av jagerfly i et flyvåpen.
jaget
adjective
preget av hastverk og uro | forfulgt.
jaging
noun
det å jage
jaguar
noun
"stort sør- og mellomamerikansk rovdyr i kattefamilien med gulbrun pels med svarte flekker
Jahve
noun
egennavnet til Gud i Det gamle testamentet.
jak
noun
"langhåret husdyr i oksefamilie som lever i Sentral-Asia
jakaranda
noun
Jakaranda er et tropisk tre med store blålige blomsterklaser, kjent for sin harde, tunge ved som bru...
jakk
noun
(dialektalt) hakk | merke.
jakke
noun
En jakke er et plagg som brukes på overkroppen for å holde varmen, vanligvis åpen foran og med ermer...
jakkeerme
noun
erme på jakke
jakkekrage
noun
kragen på en jakke.
jakkekrave
noun
kragen på en jakke.
jakkelomme
noun
lomme på jakke
jakkemerke
noun
lite merke med et symbol eller slagord som en kan ha på jakka
jakkeslag
noun
Den øverste delen av en jakkekrage som kan brettes ned.
jakku
noun
hunndyr av jak
jako
noun
gråpapegøye (Psittacus erithacus).
jakobiner
noun
...jakobiner...
jakobinerkloster
noun
et kloster brukt av jakobinerne under den franske revolusjon
jakobinerklubb
noun
(historisk) radikal politisk klubb under den franske revolusjon.
jakobsmess
noun
"katolsk minnedag for apostelen Jakob den eldre
jakobsmesse
noun
Katolsk minnedag for apostelen Jakob den eldre, feires 25. juli (Jakob våthatt).
jakobsstav
noun
(historisk) vinkelmåler brukt til navigasjon til sjøs.
jakobsstige
noun
En stigeformet plante i fjellflokkfamilien som tidligere ble brukt som symbol på forbindelsen mellom...
jakokse
noun
En hann storfe av underordenen tyrefamilien, som vanligvis brukes til å trekke ploger og andre tunge...
jakt
noun
enmastet, plattgattet seilskute med gaffelrigg og ofte skværseil
jaktbytte
noun
dyr som er nedlagt under jakt.
jaktdag
noun
dag satt av til jakt.
jakte
verb
prøve å fange eller få tak i
jakteskipper
noun
skipperen ombord på ei jakt (mindre seilfartøy)
jaktfalk
noun
"rovfugl av falkefamilien med lys grå overside og hvit strupe
jaktfelt
noun
felt der det kan drives jakt
jaktform
noun
metode for jakt (f.eks. snikjakt eller drivjakt).
jaktgudinne
noun
mytologisk kvinnefigur for jakt (f.eks. Artemis eller Diana).
jakthorn
noun
Jakthorn – signalhorn brukt under drivjakt og harejakt med hund for å kalle inn jegere eller drive f...
jakthund
noun
hund brukt til jakt
jakthytte
noun
hytte til bruk under jakt
jakting
noun
det å jakte
jaktkamerat
noun
person man går på jakt sammen med.
jaktkniv
noun
En kniv som brukes til jakt, vanligvis med et buet blad og et skaft laget for å være enkel å bruke o...
jaktleopard
noun
gepard
jaktlisens
noun
formell tillatelse fra myndighetene til å drive jakt.
jaktlov
noun
lov som gir regler for jakt
jaktlykke
noun
hell i jakt
jaktmark
noun
særlig i flertall: virkefelt | enemerke
jaktmulighet
noun
anledning til å drive jakt.
jaktområde
noun
område der mennesker eller dyr jakter
jaktoppsyn
noun
(organ som driver) kontroll med at jaktlov og jaktregler blir fulgt.
jaktperiode
noun
tidsrommet på året det er lov å jakte på en bestemt art.
jaktpoliti
noun
(uformelt) oppsynsmenn som kontrollerer at jaktlover overholdes.
jaktprøve
noun
"offentlig prøve for å vurdere jakthunders egenskaper
jaktreise
noun
reise foretatt med formål om å jakte.
jaktrett
noun
Retten til å jakte på en bestemt eiendom, tilligger som hovedregel grunneieren.
jaktrifle
noun
rifle konstruert for jakt.
jaktselskap
noun
gruppe personer som jakter sammen.
jaktsesong
noun
"Sesong for jakt
jaktstart
noun
i kombinert, langrenn og o-løp: startmetode som benyttes når en konkurranse er delt i to (eller fler...
jaktsti
noun
konkurranse for å utvikle jegerens kunnskaper om jakt, vilt, viltstell, skyteferdighet og lignende
jaktstol
noun
lett, sammenleggbar stol til å ha med på jakt.
jaktterreng
noun
terreng som er egnet til jakt
jakttid
noun
tidsrom da det er lov å drive jakt (på et bestemt viltslag)
jakttrofe
noun
trofé i form av et utstoppet dyrehode, horn eller skinn fra en vellykket jakt
jakttrofé
noun
trofé i form av utstoppet dyrehode, horn, skinn eller lignende som tegn på en vellykket jakt
jakttur
noun
utflukt for å jakte.
jaktulykke
noun
ulykke som inntreffer under jakt.
jaktvald
noun
geografisk avgrenset område der det er gitt rett til jakt.
jakuter
noun
folkegruppe som bor i den russiske republikken Sakha øst i Sibir
jalapeno
noun
middels sterk variant av chilipepper
jalk
noun
(dialektalt) kastrert hest | vallak.
jalm
noun
En høy, skingrende lyd, spesielt en som kommer fra en metallgjenstand når den blir slått.
jalme
verb
ljome | huie
jam
noun
kortform av jamsession
jamaicaner
noun
person fra Jamaica
jamaikaner
noun
person fra Jamaica
jamaikarom
noun
Rom laget av sukkerrør på Jamaica.
jamaldring
noun
person som er omtrent like gammel som en annen han eller hun blir sett i forhold til
jamann
noun
"Jamann er en person som sier ja uten å tenke seg om
jambalaya
noun
Godt krydret kreolsk gryterett med ris, løk, paprika og kjøtt (ofte også skalldyr).
jambe
noun
"versefot som i klassisk diktning består av en kort og en lang stavelse
jamboree
noun
En jamboree er en stor samling av speidere fra ulike grupper eller land, vanligvis for å feire eller...
jambyrdig
adjective
som er like god, dyktig, sterk eller lignende
jamdøgn
noun
helt døgn
jamenneske
noun
menneske som har en optimistisk og positiv innstilling
jamførbar
adjective
som kan sammenlignes.
jamførelse
noun
sammenligning.
jamføring
noun
sammenligning av to eller flere ting for å finne likheter og forskjeller,
jamgammal
adjective
brukt som substantiv:
jamgod
adjective
omtrent det samme som | tilsvarende
jamlike
noun
jevnbyrdig person
jamlikhet
noun
det å være jevnlik | likestilling
jammen
adverb
sannelig
jammer
noun
elendig tilstand, ulykke
jammerdal
noun
sted eller tilværelse preget av elendighet, lidelse og sorg, særlig brukt om den jordiske tilværelse...
jammerlig
adjective
Jammerlig betyr noe som er svært trist, ubehagelig eller ynkelig, ofte brukt for å beskrive en situa...
jamming
noun
det å jamme
jamn
adjective
uten avbrudd og uten merkbar endring i intensitet | vedvarende, uavbrutt | regelmessig
jamnad
noun
Jevnhet, særlig når det gjelder fordeling av noe over et område.
jamnhet
noun
det å være jevn
jamning
noun
røre (av væske og mel, smør eller lignende) til å jevne saus, suppe eller lignende med
jamre
verb
Å jamre betyr å klage eller sutre høylytt, ofte med en sørgmodig eller klagende stemme, gjerne for å...
jamrende
adjective
som uttrykker sorg eller smerte gjennom klagelyder.
jamring
noun
det å jamre seg
jams
noun
Matplante rik på stivelse som dyrkes i tropiske og subtropiske strøk.
jamsession
noun
(opptreden med) improvisatorisk samspill av (jazz)musikere
jamsides
adjective
brukt som preposisjon: side om side med | ved siden av | ved siden av
jamstille
verb
likestille
jamstilling
noun
Likestilling mellom ulike parter eller grupper.
jamstilt
adjective
sidestilt | likestilt.
jamstorhet
noun
det å være like stor.
jamte
noun
person fra Jämtland.
jamvekt
noun
En tilstand av likevekt, harmoni eller balanse.
jamvektslov
noun
fysisk eller kjemisk lov om likevekt (f.eks. Guldberg-Waages lov).
jamvektsmål
noun
dialekt der (tidligere) jamvektsord har holdt på fullvokal i endelsen
jamvel
adverb
til og med
jan
noun
En person som jobber på et skip og tar vare på seilene og riggen.
janitsjar
noun
janitsjarorkester, janitsjarkorps
janitsjarbesetning
noun
sammensetning av instrumenter i et janitsjarorkester (treblås, messing og slagverk).
janitsjarkorps
noun
et musikkorps med messingblåsere og slagverk, ofte brukt til marsjering
janitsjarmusikant
noun
person som spiller i et janitsjarorkester.
janitsjarmusikk
noun
musikk av eller for janitsjarorkester
jantelov
noun
i bestemt form entall: sett av leveregler som massen bruker for å holde nede mennesker som utmerker...
januar
noun
årets første måned | forkortet jan.
januardag
noun
dag i måneden januar.
januarettermiddag
noun
ettermiddag i januar.
januarhimmel
noun
himmelen slik den fremstår i januar (ofte mørk eller klar).
januarkveld
noun
kveld i januar.
januarmøte
noun
møte avholdt i januar.
januarmåling
noun
statistisk måling foretatt i januar (f.eks. meningsmåling).
janusansikt
noun
om sak eller person: noe som viser seg fra to forskjellige sider
jaord
noun
Et løfte som blir gitt med et bekreftende ja.
japaner
noun
En japaner er en person fra Japan. Det kan også brukes om biler produsert i Japan eller for å skille...
japanerinne
noun
kvinne fra Japan.
japarti
noun
den politiske siden som støtter et ja-standpunkt (ofte om EU).
japp
noun
ung, ærgjerrig, karrierebevisst person med suksess i næringslivet (og som viser det ved en dyr og fl...
jappebil
noun
(uformelt) dyr og prangende bil foretrukket av "japper".
jappebølge
noun
sosiokulturelt fenomen på 1980-tallet preget av raske penger og høyt forbruk.
jappefamilie
noun
familie preget av jappekulturens verdier og livsstil.
jappegenerasjon
noun
generasjonen av unge voksne som preget jappetiden.
jappekultur
noun
levemåte preget av materialisme og fokus på penger, status og ytre verdier
jappeperiode
noun
tidsrommet dominert av jappekultur (særlig midten av 80-tallet).
jappesjuke
noun
(uformelt) jappeaktig adferd | betegnelse brukt om utbrenthet/ME i jappetiden.
jappested
noun
utested eller område der japper frekventerer.
jappestil
noun
kles- og livsstil preget av luksus og trender fra 80-tallet.
jappesyke
noun
(uformelt) jappeaktig adferd | betegnelse brukt om utbrenthet/ME i jappetiden.
jappetid
noun
periode som er preget av japp og deres livsførsel
jappeår
noun
årstall preget av økonomisk jappetid.
japs
noun
utdatert og nedsettende betegnelse for japaner
jardiniere
noun
En jardinière er en beholder, vanligvis av keramikk eller metall, som brukes til å plante blomster e...
jare
noun
opphøyd kant rundt skår i tre
jaretning
noun
retningen langs jarekanten (vevskanten) i et tekstil.
jargon
noun
fagspråk eller gruppespring som er vanskelig å forstå for utenforstående.
jaring
noun
det å utstyre noe med jare (kant).
jarl
noun
"(tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
jarledømme
noun
"stilling og verdighet som jarl
jarlenavn
noun
tittel eller rang som jarl
jarlesete
noun
sete til en jarl
jarleætt
noun
slekt som har fostret jarler i flere generasjoner
jarlsbergost
noun
en type norsk halvfast hvitost med store hull.
jarlsdømme
noun
Et jarlsdømme er et område underlagt en jarls styre, eller verdigheten til en person av tittelen jar...
jarlsnavn
noun
tittel eller rang som jarl
jarlssete
noun
sete til en jarl
jarlsætt
noun
slekt som har fostret jarler i flere generasjoner
jaside
noun
tilhengerne av et ja-standpunkt.
jask
noun
Manglende nøyaktighet eller orden, spesielt i utførelsen av oppgaver.
jaske
verb
arbeide slurvet
jasket
adjective
slurvete, dårlig
jaskete
adjective
slurvete, dårlig
jaspis
noun
hard, ugjennomsiktig variant av kvarts (brukes til smykker og prydgjenstander)
jassballett
noun
Ballett som utføres til jazzmusikk
jassband
noun
Jazzorkester.
jassensemble
noun
musikkgruppe som spiller jazz.
jassifisering
noun
det å gi noe et jazzpreget uttrykk.
jassing
noun
det å spille jazz | uformell prating.
jassmusiker
noun
musiker som spiller jazz
jassmusikk
noun
Jassmusikk var opprinnelig slang for jazz, særlig i Norge på slutten av 1940-tallet og begynnelsen a...
jastemme
noun
det å stemme ja | stemmeseddel med ‘ja’
jasvar
noun
bekreftende svar.
jatagan
noun
orientalsk sabel eller lang kniv uten parerstang.
jatting
noun
det å jatte med
javakaffe
noun
kaffesort fra øya Java.
javaneser
noun
person fra Java
javel
adverb
uttrykk for samtykke, forståelse eller spørrende undring.
javle
verb
å tygge langsomt og kraftløst | å mase (dialektalt).
jazzaften
noun
kveld dedikert til jazzmusikk.
jazzartist
noun
musiker som utøver jazz.
jazzballett
noun
ballett som utføres til jazz
jazzbegravelse
noun
begravelse med jazzmusikk (særlig New Orleans-tradisjon).
jazzby
noun
by kjent for et aktivt jazzmiljø eller festivaler (f.eks. Molde).
jazzekspert
noun
person med stor kunnskap om jazzhistorie og -teori.
jazzensemble
noun
gruppe musikere som spiller jazz.
jazzfeeling
noun
den rette rytmiske og følelsesmessige forståelsen for jazz.
jazzfest
noun
fest eller festival med jazzmusikk.
jazzfestival
noun
festival for jazzmusikk
jazzfolk
noun
folk som liker eller spiller jazz.
jazzgitarist
noun
gitarist spesialisert på jazz.
jazzgruppe
noun
mindre musikalsk enhet som spiller jazz.
jazzhistorie
noun
utviklingen av jazzmusikken gjennom tidene.
jazzhus
noun
lokale eller klubb der det spilles jazz fast.
jazzifisering
noun
det å bearbeide musikk slik at den får jazzpreg.
jazzimprovisasjon
noun
spontan skaping av musikk over et jazztema.
jazzing
noun
det å spille jazz | uformell prating eller skryt.
jazzinteresse
noun
interesse for jazzmusikk.
jazzkafe
noun
kafé der det arrangeres jazzkonserter.
jazzkafé
noun
kafé der det arrangeres jazzkonserter.
jazzklassiker
noun
kjent og stilsettende jazzstykke.
jazzklubb
noun
forening eller lokale for jazzinteresserte.
jazzkonsert
noun
offentlig fremføring av jazz.
jazzkvartett
noun
jazzgruppe med fire musikere.
jazzkveld
noun
kveld med jazzmusikk.
jazzlegende
noun
svært berømt og historisk viktig jazzmusiker.
jazzlåt
noun
jazzkomposisjon.
jazzmiljø
noun
det sosiale og kunstneriske fellesskapet rundt jazz.
jazzmusiker
noun
En jazzmusiker er en person som spiller, komponerer eller fremfører musikk innen sjangeren jazz, oft...
jazzmusikk
noun
Musikk i genren jazz
jazznavn
noun
navn på en jazzmusiker eller et jazzbegrep.
jazznummer
noun
enkeltstykke på et jazzprogram.
jazzorkester
noun
orkester som spiller jazzmusikk
jazzpersonlighet
noun
markant skikkelse i jazzmiljøet.
jazzpianist
noun
person som spiller piano i jazzstil.
jazzplate
noun
musikkinnspilling med jazz.
jazzpublikum
noun
tilskuerne på jazzkonserter.
jazzrock
noun
musikkstil som kombinerer jazzimprovisasjon med rockens energi og instrumentering.
jazzrockplate
noun
plateutgivelse med jazzrock.
jazzrytme
noun
karakteristisk rytmikk brukt i jazz (ofte swing).
jazzsaksofonist
noun
saksofonist som spiller jazz.
jazzsanger
noun
mannlig vokalist som synger jazz.
jazzsangerinne
noun
kvinnelig vokalist som synger jazz.
jazzsolist
noun
solist i en jazzsammenheng.
jazzstjerne
noun
svært berømt jazzmusiker.
jazztobakk
expression
slang for cannabis
jazztone
noun
klang eller stemning preget av jazz.
jazztradisjon
noun
de historiske og stilmessige rammene for jazz.
jazztrio
noun
jazzgruppe med tre musikere.
jazztrompet
noun
trompetspill i jazzstil.
jazztrompetist
noun
person som spiller trompet i jazzstil.
jazzutøver
noun
musiker som spiller jazz.
jazzveteran
noun
erfaren musiker som har spilt jazz i mange år.
jazzvokalist
noun
sanger som utøver jazz.
jeans
noun
bukser laget av denimstoff, vanligvis brukt som fritids- eller arbeidsklær.
jeansgigant
noun
svært stort selskap som produserer olabukser.
jeanssalg
noun
omsetning av dongeribukser.
jeep
noun
liten til mellomstor, kraftig, firehjulsdrevet (militær)bil
jeepsafari
noun
rundreise i terrengkjøretøy (ofte i villmark).
jeg
pronoun
Personlig pronomen som refererer til den som snakker.
jeg-form
noun
litterær framstillingsform med en forteller som benytter direkte tale i første person entall
jeg-stemme
noun
fortellerstemme i en tekst som bruker ordet "jeg".
jeg-roman
noun
roman skrevet i jeg-form
jeg-bevissthet
noun
bevissthet om sin egen identitet, sitt eget jeg
jeg-forteller
noun
forteller i en litterær tekst som benytter direkte tale i første person entall | jamfør jeg-form
jeg-person
noun
hovedkarakter i et litterært verk som blir skrevet om i jeg-form
jeg-følelse
noun
følelse av å ha et eget jeg | jeg-bevissthet
jeg-spalte
noun
fast avisspalte skrevet i førsteperson.
jeger
noun
En person som jakter, vanligvis for sport eller mat.
jegeravgift
noun
Avgift jegere må betale for å drive jakt, felling eller fangst i Norge.
jegerfolk
noun
Jegerfolk lever av jakt og sanking, uten å dyrke jorda fast eller ha husdyrhold som hovednæring.
jegerhest
noun
Hest som brukes av jegere under jakt, særlig til sporing eller transport.
jegerkorps
noun
korps av jeger
jegermarsj
noun
marsjmusikk for jegertropper.
jegerprøve
noun
teoretisk og praktisk prøve som førstegangsjegere må avlegge
jegerskole
noun
militær skole for utdanning av jegersoldater.
jegertropp
noun
militær avdeling av jegere.
jegform
noun
fortellermåte i førsteperson.
jegroman
noun
roman der fortelleren er et "jeg".
Jehova
noun
en form av Guds navn i Bibelen.
jekk
noun
flaskeåpner | jamfør øljekk
jekke
verb
i poker: be om at potten overføres til ny omgang, ved å si ‘jekk’
jekketralle
noun
tralle med løftearmer som kan jekkes opp, brukt til å flytte paller og tunge gjenstander
jekking
noun
det å løfte noe med en jekk.
jekkpott
noun
En pengepremie eller belønning man får som følge av å vinne en konkurranse eller lotteri.
jekktralle
noun
håndvogn med innebygd jekk for flytting av paller.
jeksel
noun
tann i kjeven som brukes til å tygge maten, også kjent som molar eller kinntann.
jekt
noun
båt uten dekk som seiles med råseil (brukt til varetransport i eldre tid)
jektebruk
noun
jektbruk – eldre sjøfartsform der jekter ble brukt til transport av varer og folk langs kysten.
jekteskipper
noun
fører av en jekt.
jekteving
noun
fløy på masta til en jekt.
jektevinge
noun
fløy på masta til en jekt.
jelk
noun
kastrert hest | vallak
jelke
verb
kastrere (særlig hest)
jelking
noun
Kirurgisk fjerning av testiklene hos dyr.
jemenitt
noun
Person fra Jemen.
jemte
noun
jemtlending
jemtlending
noun
En person fra Jämtland.
jenke
verb
tilpasse, rette | føye seg | rette seg
jenking
noun
det å tilpasse eller lempe på krav.
jens
noun
kvinnebedårer, skjørtejeger
jenta mi
expression
kjærlig tiltaleform til en jente eller datter.
jente
noun
jente betyr en ung kvinnelig person, ofte referert til som en pike.
jenteandel
noun
andelen jenter i en gruppe.
jenteband
noun
band som består av jenter
jentebarn
noun
barn av hunkjønn
jenteboksing
noun
boksing utøvd av jenter.
jentedalt
noun
En jentedalt er en gutt som helst vil være sammen med jenter istedenfor andre gutter.
jentefest
noun
fest kun for jenter.
jentefinale
noun
finale i en jenteklasse.
jenteflokk
noun
samling av jenter.
jenteforbund
noun
organisasjon for jenter (f.eks. Norges KFUK-speidere).
jentefotball
noun
fotball spilt av jenter.
jentefut
noun
En person som er spesielt dyktig til å forføre og sjarmere kvinner.
jentegjeng
noun
gjeng med jenter
jentegruppe
noun
gruppe bestående av jenter.
jentehistorie
noun
fortelling om eller for jenter | (uformelt) erotisk historie.
jentehockey
noun
ishockey spilt av jenter.
jentejakt
noun
(uformelt) det å prøve å finne seg en jentekjæreste.
jenteklasse
noun
"skoleklasse med jenter
jenteklubb
noun
klubb for jenter.
jentekropp
noun
en jentes kropp.
jentekveld
noun
kveld der jenter samles for å være sammen.
jentelag
noun
Jentelag: Idrettslag for jenter.
jentemiljø
noun
sosialt miljø dominert av jenter.
jenterock
noun
rockemusikk fremført av jenter.
jenterom
noun
(sove)rom for jente
jenteside
noun
side i et blad rettet mot jenter | et aspekt ved å være jente.
jenteskole
noun
skole kun for jenter.
jentespeider
noun
ei jente som er speider
jentestemme
noun
stemmen til en jente.
jentestykke
noun
teaterstykke for eller om jenter.
jentesykkel
noun
En jentesykkel er en sykkel som er designet spesielt for jenter, ofte med en lavere ramme for enkler...
jentete
noun
Jentete er et adjektiv som beskriver noe eller noen som har egenskaper, væremåte eller interesser so...
jentetrio
noun
gruppe på tre jenter.
jentetur
noun
tur som jenter eller kvinner er eller har vært på
jenteturnering
noun
idrettsturnering for jenter.
jentunge
noun
En ung jente.
jeremiade
noun
en langvarig og ofte overdrevet klage eller jamring.
jerikorose
noun
"plante i korsblomstfamilien som kan rulle seg sammen til en kule og flytte med vinden, fins i ørken...
jern
noun
Kosttilskudd som inneholder jernforbindelser
jern- og metallarbeider
noun
fagarbeider i jern- og metallindustri, for eksempel industrimekaniker, platearbeider
jernalder
noun
i bestemt form entall: tidsperiode etter bronsealderen da jern kom i alminnelig bruk til våpen og re...
jernaldergård
noun
gård fra eller rekonstruert fra jernalderen.
jernarbeider
noun
Person som arbeider i metallindustrien eller med jernkonstruksjoner.
jernbane
noun
organisasjon som driver transport med tog
jernbaneanlegg
noun
anlegg for bygging av jernbane
jernbanearbeider
noun
person som jobber ved jernbanen.
jernbaneblokade
noun
hindring av togfremføring.
jernbanebro
noun
bru for jernbane
jernbanebru
noun
bru for jernbane
jernbanedirektør
noun
øverste leder i et jernbaneselskap.
jernbanedrift
noun
virksomheten med å kjøre tog og vedlikeholde bane.
jernbaneferge
noun
ferje som kan ta jernbanevogner
jernbaneferje
noun
ferje som kan ta jernbanevogner
jernbanefolk
noun
ansatte ved jernbanen.
jernbaneforbindelse
noun
"Jernbanelinje som skaper forbindelse mellom to eller flere steder
jernbaneformål
noun
bruk til jernbanedrift.
jernbanefrakt
noun
transport av gods med tog.
jernbanegate
noun
gate som går langs en jernbanelinje.
jernbanehavn
noun
havn med jernbanetilknytning.
jernbanehistorie
noun
historien om jernbanens utvikling.
jernbaneingeniør
noun
ingeniør med jernbaneteknikk som fagfelt.
jernbaneinspektør
noun
kontrollør ved jernbanen.
jernbaneinvestering
noun
penger brukt på utbygging av jernbane.
jernbaneklubb
noun
forening for jernbaneinteresserte.
jernbaneknutepunkt
noun
sted der flere jernbanelinjer møtes.
jernbanekupe
noun
avlukke for passasjerer i en togvogn.
jernbanekupé
noun
avlukke for passasjerer i en togvogn.
jernbanelinje
noun
strekning med skinner for tog
jernbaneloven
noun
Loven som regulerer drift av jernbane i Norge.
jernbanemann
noun
mann som jobber ved jernbanen.
jernbanemuseum
noun
museum for jernbanehistorie.
jernbanemusé
noun
museum for jernbanehistorie.
jernbanenett
noun
et nettverk av jernbanespor og stasjoner som knytter ulike områder og byer sammen for transport av p...
jernbaneområde
noun
areal disponert av jernbanen.
jernbaneovergang
noun
"veiovergang over jernbanespor
jernbanepersonale
noun
de ansatte ved jernbanen.
jernbaneplan
noun
plan for utbygging eller drift av jernbane.
jernbanerestaurant
noun
restaurant ved jernbanestasjon
jernbanesak
noun
sak som gjelder jernbanen.
jernbaneselskap
noun
bedrift som driver jernbanetrafikk.
jernbaneskinne
noun
skinne som tog kjører på
jernbaneskole
noun
skole for opplæring av jernbanepersonell.
jernbanespor
noun
parallelle skinner som tog kjører på
jernbanestasjon
noun
Et sted der tog stopper og passasjerer kan gå av/på, samt gods lastes om.
jernbanestreik
noun
arbeidsstans blant jernbaneansatte.
jernbanestrekning
noun
banestykke mellom to steder.
jernbanesville
noun
tverrliggende bjelke som bærer skinnene.
jernbanetilbud
noun
tilgjengelige togavganger og ruter.
jernbanetilknytning
noun
forbindelse til jernbanenettet.
jernbanetog
noun
rekke av jernbanevogner drevet fram av lokomotiv eller motorvogn
jernbanetrafikk
noun
ferdsel med tog.
jernbanetransport
noun
frakt med tog.
jernbanetrase
noun
trasé for jernbanelinje.
jernbanetrasé
noun
trasé for jernbanelinje.
jernbanetunell
noun
tunell for jernbane.
jernbanetunnel
noun
tunnel for jernbane.
jernbaneundergang
noun
Jernbaneundergang er et krysningspunkt mellom vei og jernbane, vanligvis i form av en bru over veien...
jernbaneutbygging
noun
det å bygge nye jernbanelinjer.
jernbanevogn
noun
En jernbanevogn er en vogn som er konstruert for å bli trukket av et lokomotiv på en jernbane, og br...
jernbetong
noun
"betong med innstøpt jern
jernbinde
verb
å binde sammen armeringsstål.
jernbjelke
noun
bjelke av jern eller stål.
jernblåster
noun
Prosessen med å utvinne jern fra myrmalm ved hjelp av trekull.
jernbrudepar
noun
ektepar som har vært gift i 70 år.
jernbryllup
noun
Jernbryllup feires etter å ha vært gift i 70 år (iblant også ved 65 eller 75 års ekteskap).
jernbyrd
noun
en prøvelse eller straff som påføres noen av Gud.
jerndame
noun
(uformelt) kvinne med jernvilje (ofte om Margaret Thatcher).
jerndisiplin
noun
svært hard disiplin
jernfat
noun
fat laget av jern.
jernforbindelse
noun
En jernforbindelse er et kjemisk stoff der jern er bundet til andre grunnstoffer, vanligvis i form a...
jerngitter
noun
gitter av jernstenger.
jernglans
noun
En steinete mineral som er en form for jernoksid, vanligvis mørk rødbrun eller svart i fargen, og so...
jerngruve
noun
gruve der det utvinnes jernmalm.
jerngryte
noun
gryte laget av jern
jernhand
noun
en hardhendt eller brutal måte å håndtere noe på
jernhard
adjective
i overført betydning: svært streng
jernhelse
noun
svært sterk helse
jernhest
noun
(uformelt) sykkel eller tidlig betegnelse på lokomotiv.
jernhæl
noun
jernbeslått hæl
jernhånd
noun
Jernhard maktutøvelse, uten nåde.
jernindustri
noun
industri som framstiller og foredler jern og stål
jernkilde
noun
kilde rik på jern | opphav til jern.
jernkjelde
noun
kilde rik på jern | opphav til jern.
jernkjetting
noun
kjetting av jern
jernkoloss
noun
svær gjenstand av jern.
jernkonstruksjon
noun
En jernkonstruksjon er en struktur eller ramme som er laget av jern eller stål, ofte brukt i byggver...
jernkrok
noun
Krok av jern, ofte brukt til å henge opp ting eller løfte tunge gjenstander.
jernku
noun
maskin for fremstilling av melk fra tørrmelk og vann (brukt på skip).
jernkule
noun
kule av jern.
jernkvinne
noun
kvinne kjent for å være svært helsesterk og viljesterk
jernlenke
noun
lenke laget av jern, ofte brukt til å lenke fast gjenstander
jernlunge
noun
En respirator (tidligere kalt jernlunge) er et mekanisk hjelpemiddel for å hjelpe personer til å pus...
jernmalm
noun
malm som inneholder jernholdige mineraler
jernmangel
noun
mangel på jern i kroppen
jernmann
noun
en jernmann (eller jernkvinne) er en person med svært god fysisk form og stor viljestyrke, ofte bruk...
jernnatt
noun
hver av tre frostnetter i slutten av august
jernneve
noun
(overført) hensynsløs og hard styring.
jernoksid
noun
Jernoksid er en kjemisk forbindelse mellom jern og oksygen. Det finnes flere typer jernoksider, inkl...
jernplate
noun
valset eller hamret plate av jern til ulike formål
jernport
noun
port laget av jern.
jernring
noun
i overført betydning: svært sterk ring, kjede av væpnede styrker, politi eller lignende
jernrør
noun
rør laget av jern eller stål.
jernsalt
noun
Jernsalt er et kjemisk stoff som består av jern bundet til et salt, ofte brukt i industri og vannbeh...
jernskrue
noun
skrue av jern.
jernskute
noun
skip med skrog av jern eller stål.
jernspat
noun
mineralet sideritt
jernspurv
noun
liten fugl i spurvefamilien med gråbrun fjærdrakt og karakteristisk sang
jernstang
noun
stang av jern
jernstein
noun
sedimentær bergart som er rik på jern
jernstol
noun
stol av jern.
jernstøperi
noun
bedrift der man støper produkter av jern
jernsulfat
noun
Jern(II)sulfat er et uorganisk salt med kjemisk formel FeSO₄, der jern har oksidasjonstall +2. Stoff...
jernsulfid
noun
kjemisk forbindelse av jern og svovel.
jernteppe
noun
Hukommelsestap,midlertidig tap av hukommelse, som kan skyldes fysiske eller psykiske årsaker.
jerntid
noun
(mytologi) den fjerde og verste tidsalder | harde tider.
jernurt
noun
"plante i jernurtfamilie med rødlige blomster på lange aks
jernurtfamilie
noun
familie av planter med omtrent 75 slekter og over 3000 arter, hovedsakelig i tropiske og subtropiske...
jernvare
noun
verktøy, utstyr av metall
jernvareavdeling
noun
avdeling for jernvarer i en butikk.
jernvarefabrikk
noun
fabrikk som produserer jernvarer.
jernvareforretning
noun
butikk som selger verktøy og isenkram.
jernvarehandel
noun
butikk der en selger jernvarer
jernvarer
noun
artikler av jern eller annet metall | isenkram.
jernverk
noun
Verk der man smelter ut jern av malm.
jernverksby
noun
by vokst opp rundt et jernverk.
jernverkseier
noun
person som eier et jernverk.
jernverkstomt
noun
arealet der et jernverk ligger eller har ligget.
jernvilje
noun
svært sterk og ubøyelig vilje til å gjennomføre noe.
jernvinne
noun
sted der det tidligere ble utvunnet jern av myrmalm ved hjelp av kull og blåsebelger
jernvitriol
noun
hydratisert jern(II)sulfat brukt bl.a. til impregnering.
jeroboam
noun
stor vinflaske (tilsvarer 4-6 vanlige flasker).
jeronimus
noun
En trangsynt person, særlig om eldre menn.
jerpe
noun
"spraglete grå til gråbrun fugl av skoghønsfamilien på størrelse med en rype
jerpebryst
noun
bryststykket av fuglen jerpe.
jerrykanne
noun
En bensinkanne, vanligvis laget av metall eller plast, brukt til å oppbevare og transportere drivsto...
jersey
noun
Glattstrikket stoff av tynt garn, ofte brukt i sportsklær.
jerseydrakt
noun
klesdrakt laget av jerseystoff.
jerseyfe
noun
ferase som opprinnelig kommer fra Jersey
jerseykjole
noun
kjole laget av jerseystoff
jerv
noun
Europeisk mårlignende rovdyr, større enn røyskatt og snømus. Kjent for sitt karakteristiske svarte a...
jest
noun
gjær
jesuitt
noun
"Medlem av jesuittordenen
jesuittorden
noun
i bestemt form entall: katolsk munkeorden stiftet i 1534 av Ignatius Loyola
jesuittpater
noun
prest tilhørende Jesuittordenen.
jesuittprest
noun
prest tilhørende Jesuittordenen.