Words starting with "U"
500 words found
Select language:
u-hjelp
noun
økonomisk støtte gitt til et land eller en region for å hjelpe dem med utvikling eller nødhjelp.
u-hjelper
noun
En person som arbeider med bistand i et utviklingsland.
u-land
noun
U-land refererer til utviklingsland, som er land med lavere nivåer av industriell utvikling, økonomi...
u-landsgjeld
noun
Gjeld som utviklingsland (ofte kalt u-land) har til internasjonale finansinstitusjoner, andre land e...
u-landshjelp
noun
Hjelp eller bistand som gis til utviklingsland for å fremme økonomisk og sosial utvikling.
u-landsproblematikk
noun
Problematikk knyttet til utviklingsland, ofte relatert til sosioøkonomiske utfordringer som fattigdo...
u-landsinformasjon
noun
Informasjon om utviklingsland, ofte brukt i sammenheng med nyheter, rapporter eller statistikk som g...
u-landsstudent
noun
En "u-landsstudent" er en student fra et utviklingsland som studerer i et annet land, ofte med støtt...
u-landstjeneste
noun
Tjeneste i et utviklingsland, ofte i form av bistandsarbeid eller frivillig arbeid, hvor man bidrar...
u-hjelpsstrategi
noun
En "u-hjelpsstrategi" refererer til en planlagt tilnærming eller metode for å gi utviklingshjelp ell...
u-kort
noun
forkorting for universalkort
u-hjelpsminister
noun
En minister med ansvar for bistandssaker (nå utviklingsminister).
u-hjelpsbevilgning
noun
Bevilgning av økonomiske midler fra en stat eller organisasjon til utviklingshjelp i utlandet, ofte...
u-hjelpsprosjekt
noun
Et bistandsprosjekt i et utviklingsland.
uaffektert
adjective
som ikke er affektert | rolig, naturlig
uaffisert
adjective
Uberørt | rolig | likegyldig.
uakseptabel
adjective
som ikke er akseptabel | som en ikke kan godta
uaktet
subjunction
innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse | enda, selv om
uaktsom
noun
Uaktsom betyr å handle uten tilstrekkelig forsiktighet eller omtanke, ofte slik at det kan føre til...
uaktsomt drap
noun
Å forårsake en persons død ved uaktsomhet, f.eks. i trafikken.
uaktuell
adjective
Ikke relevant eller aktuell.
ualminnelig
adjective
brukt som adverb:
ualminnelighet
noun
Det å være ualminnelig eller uvanlig.
uanfektet
adjective
brukt som adverb:
uangripelig
adjective
som ikke kan angripes eller skades
uangripelighet
noun
Tilstanden av å være umulig å kritisere eller angripe.
uanselig
adjective
som ikke eller lite blir lagt merke til | ubetydelig
uanselighet
noun
Det betyr det å være lite iøynefallende eller ubetydelig; mangel på fremtredende eller imponerende e...
uansett
preposition
brukt som adverb: i alle tilfeller
uanstendig
adjective
brukt som adverb:
uanstendighet
noun
Mangelen på anstendighet eller skikkethet,upassende eller umoralsk oppførsel.
uanstrengt
adjective
som ikke er eller virker anstrengende
uansvarlig
adjective
i jus: som ikke kan trekkes til ansvar | (aksje)selskap med begrenset ansvar
uansvarlighet
noun
Manglende evne eller vilje til å ta ansvar for egne handlinger eller forpliktelser.
uant
adjective
som en ikke har ane | større eller betydeligere enn ventet
uantakelig
adjective
Noe som ikke kan godtas | forkastelig.
uantakelighet
noun
Det at noe ikke kan aksepteres.
uantennelighet
noun
Uantennelighet refererer til egenskapen til et materiale eller stoff som gjør at det ikke lett anten...
uanvendelighet
noun
Det at noe ikke kan brukes til noe formål.
uappetittlig
adjective
lite tiltalende
uappetittlighet
noun
Manglende evne til å vekke appetitt eller interesse; frastøtende eller usmakelig kvalitet.
uartig
adjective
Uoppdragen | slem (om barn).
uartighet
noun
Uartighet refererer til oppførsel eller handlinger som er frekke, freidige eller respektløse, ofte m...
uartikulerthet
noun
Det å være utydelig i talen eller tanken.
uatskillelige
adjective
To eller flere ting som henger så tett sammen at de ikke kan deles.
uatskillelighet
noun
En tilstand eller egenskap der noe ikke kan skilles fra noe annet; tett sammenkoblet eller forbundet...
uattraktivitet
noun
Uattraktivitet refererer til kvaliteten eller tilstanden av å være lite tiltalende eller frastøtende...
uautorisert
adjective
Som ikke har offisiell godkjenning eller fullmakt.
uavbrutt
adjective
Uavbrutt betyr uten avbrudd eller pause; kontinuerlig.
uavgjort
adjective
i idrett: som ender med samme resultat for de konkurrerende partene | brukt som adverb:
uavhendelighet
noun
Det at noe (f.eks. en rettighet) ikke kan selges eller overdras.
uavhengig
noun
Uavhengig beskriver en tilstand eller egenskap der noe eller noen ikke er avhengig av andre for å fu...
uavhengig organ
noun
Et forvaltningsorgan som ikke kan instrueres i enkeltsaker.
uavhengighet
noun
Tilstand eller kvalitet av å være fri og ikke være underlagt kontroll eller innflytelse fra andre.
uavhengighetsbevegelse
noun
En uavhengighetsbevegelse er en politisk eller sosial bevegelse som arbeider for å oppnå selvstendig...
uavhengighetsdag
noun
En nasjonal helligdag som feirer et lands uavhengighet fra en annen stat eller kolonimakt.
uavhengighetserklæring
noun
En uavhengighetserklæring er et offisielt dokument eller en uttalelse der en nasjon, region eller gr...
uavhengighetsfølelse
noun
Følelsen av å være selvstendig og ikke avhengig av andre, ofte forbundet med frihet og autonomi.
uavhengighetskamp
noun
Kamp for å oppnå selvstendighet eller frihet fra en annen makt eller autoritet.
uavhengighetsvedtak
noun
Et uavhengighetsvedtak er en formell beslutning eller erklæring som markerer et lands eller regions...
uavklarthet
noun
En tilstand eller situasjon der noe ikke er klart, løst eller fastsatt; usikkerhet eller tvetydighet...
uavkortet
adjective
brukt som adverb:
uavlatelig
adjective
Uavlatelig betyr å være kontinuerlig eller uten opphør; noe som skjer eller fortsetter uten pause el...
uavlatelighet
noun
Det at noe pågår hele tiden uten stans.
uavrystelig
adjective
Noe man ikke kan bli kvitt eller riste av seg (f.eks. et inntrykk).
uavsettelighet
noun
Det at en embetsperson ikke kan sies opp (uten ved dom).
uavvendelig
adjective
som ikke kan avvende eller hindres
uavvendelighet
noun
Det at noe ikke står til å endre | uunngåelighet.
uavviselig
adjective
som ikke kan eller bør avvises
ubalanse
noun
Mangel på likevekt eller stabilitet; en tilstand der noe ikke er i harmoni eller symmetri.
ubalansert
adjective
ensidig, partisk
ubarbert
adjective
som ikke har barbert seg
ubarmhjertig
adjective
som ikke viser barmhjertighet | hardhjertet, nådeløs
ubarmhjertighet
noun
Mangel på medfølelse eller medlidenhet; hensynsløshet.
ubearbeidet
adjective
som ikke er bearbeide
ubebodd
adjective
som det ikke bor folk i
ubedervet
adjective
som ikke er bedervet
ubedragelig
adjective
Som man ikke kan ta feil av | sikker.
ubedt
adjective
som ikke er ventet | brukt som adverb:
ubefestethet
noun
Mangel på karakterstyrke eller fast overbevisning.
ubeføyet
adjective
Som mangler grunnlag eller rett (om f.eks. kritikk).
ubegavet
adjective
brukt som adverb:
ubegavethet
noun
Mangel på begavelse eller intellektuelle evner; dumhet eller udugelighet.
ubegrenset
adjective
uten grenser | svært stor
ubegrensethet
noun
Det å være uten grenser.
ubegripelig
adjective
svært stor | brukt som adverb:
ubegripelig (muntlig mening)
adverb
I svært stor grad | utrolig.
ubegripelighet
noun
Manglende forståelighet eller det å være umulig å forstå eller fatte.
ubegrunnet
adjective
som ikke er begrunnet | ugrunnet
ubehag
noun
Følelsen av fysisk eller psykisk smerte, lidelse eller ubehag.
ubehagelig
adjective
uforskammet, utrivelig, lei
ubehagelighet
noun
Følelsen av å være ukomfortabel eller oppleve noe som er ubehagelig.
ubehandlet
adjective
som ikke er behandlet
ubehendig
adjective
Klumsete | uheldig formet.
ubehendighet
noun
Mangel på dyktighet eller smidighet i å utføre noe; klossethet eller keitete oppførsel.
ubehersket
adjective
brukt som adverb:
ubeherskethet
noun
Mangel på kontroll eller selvbeherskelse; det å ikke kunne styre sine følelser eller handlinger.
ubehjelpelig
adjective
brukt som adverb:
ubehjelpelighet
noun
Manglende evne til å hjelpe seg selv eller til å håndtere en situasjon på en effektiv måte.
ubehjelpsomhet
noun
Manglende evne til å hjelpe eller være til nytte; klossethet eller hjelpeløshet i handlinger.
ubehøvlet
adjective
Ubehøvlet betyr å være uhøflig, grov eller mangle finhet og takt i oppførsel eller språk.
ubehøvlethet
noun
Mangel på høflighet eller dannelse; grov, uhøflig eller respektløs oppførsel.
ubeist
noun
Et ondskapsfullt eller farlig dyr.
ubekjenthet
noun
Manglende kjennskap eller forståelse av noe; det å ikke være kjent med noe.
ubekjentskap
noun
Mangel på kjennskap til noe.
ubekreftet
adjective
som ikke er bekreftet
ubekvem
adjective
upraktisk, tungvinn | brukt som adverb:
ubekvemhet
noun
Ubehag eller noe som forårsaker ulempe eller bryderi.
ubekvemmelighet
noun
En tilstand eller situasjon som forårsaker ubehag, bryderi eller ulempe.
ubekymret
adjective
Ubekymret betyr å ikke ha bekymringer eller angst, å være avslappet og sorgløs.
ubekymrethet
noun
Tilstanden av å være uten sorger eller bekymringer.
ubeleilig
adjective
brukt som adverb:
ubeleilighet
noun
Det å komme på et upassende tidspunkt.
ubelesthet
noun
Det å ha lest lite litteratur.
ubemerket
adjective
brukt som adverb:
ubemerkethet
noun
Tilstanden av å ikke bli lagt merke til eller forbli umerket.
ubemidlet
adjective
brukt som substantiv:
ubemidlethet
noun
Mangel på økonomiske midler eller ressurser; fattigdom.
ubendig
adjective
ustyrlig, voldsom, vill
ubendighet
noun
Det å være umulig å bøye eller styre | villskap.
uberegnelig
adjective
som ikke lar seg beregne | lunefull
uberegnelighet
noun
Uberegnelighet refererer til egenskapen eller tilstanden av å være vanskelig å forutsi eller beregne...
uberettiget
adjective
ubegrunnet
uberørt
adjective
følelsesmessig upåvirket
uberørthet
noun
det å være uberørt
ubesatt
adjective
ikke besatt | ledig
ubesindig
adjective
som ikke er besindig | ubetenksom
ubesindighet
noun
Ubesindighet refererer til det å handle uten å tenke seg om eller uten å vurdere konsekvensene av si...
ubeskjeden
adjective
som ikke er beskjeden | for kravfull, for freidig
ubeskjedenhet
noun
Mangel på beskjedenhet; det å være brautende eller skrytende.
ubeskrevet
adjective
som ikke er beskrevet eller skildret
ubeskrivelig
adjective
brukt som adverb:
ubeskyttet
adjective
som ikke er beskyttet | uten vern
ubeskåret
adjective
som ikke er redusert | uavkortet, hel | jamfør beskjære
ubesluttsom
adjective
brukt som adverb:
ubesluttsomhet
noun
Ubesluttsomhet er en tilstand eller egenskap hvor en person har vanskeligheter med å ta beslutninger...
ubesmittet
adjective
som ikke er besmitte
ubesmittethet
noun
Tilstand av å være fri fra synd, urenhet eller skyld; renhet.
ubest
noun
uhyre, udyr | jamfør beist
ubestandig
adjective
ustabil, ustadig
ubestandighet
noun
Det å skifte stadig | ustadighet.
ubestemmelig
adjective
vanskelig å bestemme eller fastslå | vag, uklar, utydelig
ubestemmelighet
noun
Det at noe ikke kan defineres klart.
ubestemt
adjective
ubestemmelig, uklar | brukt som adverb:
ubestemthet
noun
Ubestemthet refererer til tilstanden av å være uklar, vag eller tvetydig, der noe ikke er klart defi...
ubestigelighet
noun
Det at et fjell eller en høyde ikke kan bestiges.
ubestikkelig
adjective
som ikke lar seg bestikke
ubestikkelighet
noun
Ubestikkelighet refererer til en egenskap eller tilstand der en person ikke lar seg påvirke av besti...
ubestridelig
adjective
som ikke kan nektes eller motsies
ubestridelighet
noun
noe som er ubestridelig
ubesværethet
noun
Ubesværethet er en tilstand eller egenskap der en person eller ting viser letthet, enkelhet eller ma...
ubesvært
adjective
brukt som adverb:
ubetalelig
adjective
brukt som forsterkende adverb: svært
ubetenkelig
dictionary.pos_adjektiv/adverb
Som man kan gjøre uten å nøle | ufarlig.
ubetenksom
adjective
brukt som adverb:
ubetenksomhet
noun
Mangel på omtanke eller ettertanke; det å handle uten å tenke seg om.
ubetenkt
adjective
lite overveid, overilt
ubetimelig
adjective
Som skjer på et svært dårlig tidspunkt.
ubetimelighet
noun
Det å være ubetimelig.
ubetinget
adjective
uten forbehold | absolutt | jamfør betinget | i jus: dom som må sones | fensgselsstraff som må sones
ubetinget dom
noun
En straff som må sones i fengsel.
ubetingethet
noun
Det å være absolutt og uten forbehold.
ubetvingelig
adjective
som ikke kan undertrykkes | jamfør betvinge
ubetydelig
adjective
Ubetydelig betyr noe som har svært liten eller ingen betydning, verdi eller innflytelse. Ordet bruke...
ubetydelighet
noun
liten eller ubetydelig ting eller detalj,
ubevegelig
adjective
stillestående, urørlig
ubevegelighet
noun
Mangel på bevegelse, stillstand.
ubevisst
adjective
instinktiv, intuitiv, impulsiv | brukt som adverb:
ubevisst uaktsomhet
dictionary.pos_phrase
Når man ikke har sett muligheten for et utfall, men burde ha gjort det.
ubevissthet
noun
Tilstanden av å ikke være bevisst eller klar over omgivelsene eller seg selv, ofte som følge av søvn...
ubevokst
adjective
Som mangler vegetasjon eller planter.
ubevæpnet
adjective
som ikke er bevæpnet | våpenløs, uvæpnet
ubikvitet
noun
Det å være til stede overalt samtidig | allestedsnærvær.
ubikvitær
adjective
Allestedsnærværende.
ubillig
adjective
urimelig
ubillighet
noun
Det å være urimelig eller urettferdig.
ublandet
adjective
hel, fullstendig
ubleket
adjective
som ikke er bleke | som har sin opprinnelige fargetone
ublid
adjective
hard, lei, streng
ublidhet
noun
Mangel på vennlighet | hardhet.
ublodig
adjective
uten kamp og blodsutgytelse
ublu
adjective
urimelig | skamløs
ubluhet
noun
Overdreven frekkhet eller mangel på beskjedenhet.
ublyghet
noun
Mangel på skamfølelse | frekkhet.
ubotelig
adjective
som ikke lar seg bøte på eller gjøre god igjen
ubotferdig
adjective
Som ikke angrer sine synder.
ubrukbar
adjective
ubrukelig
ubrukbarhet
noun
Tilstanden eller kvaliteten av å være ubrukelig eller ikke i stand til å brukes til det tiltenkte fo...
ubrukelig
adjective
som ikke kan brukes
ubrukeliggjøring
noun
Ubrukeliggjøring er prosessen eller handlingen med å gjøre noe ubrukelig eller ineffektivt.
ubrukelighet
noun
Manglende evne til å være nyttig eller funksjonell; tilstanden av å være ubrukelig.
ubrukt
adjective
som ikke er i bruk
ubrutt
adjective
som ikke er avbryte | sammenhengende
ubrytelig
adjective
som ikke kan brytes ned | fast, stabil, vedvarende
ubrytelighet
noun
Det at noe (f.eks. et løfte) ikke kan brytes.
ubud
noun
En melding som ikke er sendt med bud | eller et uventet tilbud.
ubundet
adjective
fri, uavhengig | språklig uttrykksmåte uten metrisk rytme og rim | prosa
ubundethet
noun
Frihet fra plikter eller bånd.
ubygd
noun
Et øde område der det ikke bor folk.
ubønnhørlig
adjective
Ubønnhørlig betyr noe som ikke kan stoppes eller påvirkes, og som derfor virker uunngåelig eller nåd...
ubønnhørlighet
noun
Det å være umulig å formilde | strenghet.
ubøyelig
adjective
urokkelig, stri
ubøyelighet
noun
Det å ikke kunne bøyes fysisk eller i meninger.
ubåt
noun
En ubåt er et fartøy som kan operere under vann, ofte brukt til militære formål eller forskning.
ubåtaksjon
noun
En "ubåtaksjon" refererer til en militær operasjon eller aktivitet som involverer bruk av ubåter, of...
ubåtbase
noun
En "ubåtbase" er en militær installasjon eller anlegg hvor ubåter er stasjonert, vedlikeholdt og uts...
ubåtbunker
noun
En ubåtbunker er en solid, ofte underjordisk eller delvis underjordisk, struktur bygget for å beskyt...
ubåtjager
noun
Et fartøy eller et fly som er spesialkonstruert eller utstyrt for å oppdage og bekjempe undervannsbå...
ubåtjakt
noun
Ubåtjakt refererer til operasjoner eller aktiviteter som har som mål å oppdage, spore og potensielt...
ubåtkaptein
noun
En ubåtkaptein er en offiser som har kommandoen over en ubåt i sjøforsvaret.
ubåtklokke
noun
En ubåtklokke er en spesialisert klokke designet for å tåle høyt trykk og brukes ofte av dykkere ell...
ubåtkrenkelse
noun
En "ubåtkrenkelse" refererer til en situasjon der en ubåt fra ett land ulovlig eller uautorisert inn...
ubåtkrig
noun
En ubåtkrig refererer til en konflikt hvor ubåter spiller en sentral rolle i militære operasjoner, o...
ubåtobservasjon
noun
Observasjon av en ubåt, ofte i kontekst av militær overvåkning eller etterretning, der en ubåt er bl...
ubåtvåpen
noun
En type militært våpen som er designet for å brukes av eller mot ubåter, inkludert torpedoer, missil...
udadlelig
adjective
uklanderlig
udannet
adjective
som mangler boklige kunnskaper | uopplyst
udannethet
noun
Manglende utdannelse eller dannelse; mangel på kunnskap eller kultur.
udefinerbar
adjective
som ikke lar seg definere | udefinerlig, ubestemmelig
udekket
adjective
som ikke er tilfredsstilt
udekt
adjective
som ikke er dekke på
udelelighet
noun
Det at noe ikke kan splittes opp.
udelikat
adjective
som ikke er delikat | ufyselig, uappetittlig
udelt
adjective
hel, fullstendig | brukt som adverb:
udeltakende
adjective
Som ikke viser interesse eller empati | likegyldig.
udetaljert
adjective
Som mangler detaljer | grovskissert.
udifferensiert
adjective
som ikke er differensiere | ensartet, unyansert
udisiplinert
adjective
som ikke er disiplinere
udisponerthet
noun
Na.
udmurtisk
noun
Udmurtisk refererer til noe som har tilknytning til Udmurtia, en republikk i Russland, eller til det...
udogmatisk
adjective
som ikke er dogmatisk | ubundet av dogmer | fordomsfri
udokumentert
adjective
som ikke er dokumentere
udramatisk
adjective
brukt som adverb:
udrepelig
adjective
som ikke kan ødelegges | ukuelig
udrøy
adjective
som fort tar slutt | jamfør drøy
udrøyhet
noun
Det at noe minker fort pga. liten drøyhet.
udugelig
adjective
unyttig, ubrukelig
udugelighet
noun
Manglende evne eller kompetanse til å utføre en oppgave eller funksjon tilfredsstillende.
udugleik
noun
Mangel på dyktighet eller evne til å utføre en oppgave eller aktivitet på en effektiv eller tilfreds...
udyd
noun
en moralsk eller fysisk feil eller svakhet,
udyktig
adjective
ikke i stand til
udyktighet
noun
Manglende evne eller ferdighet til å utføre en oppgave eller aktivitet på en tilfredsstillende måte.
udyr
noun
Et stort og skremmende dyr, ofte brukt i litteratur og eventyr.
udyrket
adjective
som ikke er dyrket
udødelig
adjective
som ikke kan forsvinne eller glemmes | evig, uforgjengelig
udødeliggjøring
noun
Prosessen med å gjøre noe eller noen udødelig, enten i fysisk forstand eller i form av å bevare minn...
udødelighet
noun
tilstanden eller egenskapen ved å være udødelig eller eviglevende,
udåd
noun
En handling som er ulovlig eller moralsk forkastelig, vanligvis referert til som en forbrytelse elle...
udådsmann
noun
mann som har begått en udåd
ueffen
adjective
ikke verst | ganske bra
uegennytte
noun
Uselviskhet | det å tenke på andre fremfor seg selv.
uegennyttig
adjective
som ikke er preget av egennytte | uselvisk
uegennyttighet
noun
Uegennyttighet er egenskapen eller tilstanden av å handle uten å søke egen fordel eller gevinst, oft...
uegentlig
adjective
ikke opprinnelig, ikke faktisk
uegnet
adjective
som ikke egne seg for eller passer til | ubrukelig
uegnethet
noun
Mangel på passende eller ønskelige egenskaper for en bestemt oppgave, situasjon eller formål; det å...
uekte
adjective
tilgjort, affektert
uekte barn
expression
Et "uekte barn" er et barn født utenfor ekteskap, altså av foreldre som ikke er gift med hverandre.
uekthet
noun
Det å være falsk eller ikke ekte.
uelastisk
adjective
Som ikke kan tøyes | stiv.
uelegant
adjective
som ikke er utført på en lett og sikker måte
uelskverdig
adjective
som ikke er elskverdig | lite forekommende
uelskverdighet
noun
Uhøflighet | mangel på vennlighet.
uendelig
adjective
brukt som forsterkende adverb: inderlig, veldig
uendelighet
noun
En tilstand eller konsept som representerer noe som er uendelig, uten grenser eller slutt.
uendret
adjective
som ikke har endret seg | som er som før
uengasjert
adjective
som ikke er engasjere | uinteressert
uenig
adjective
som ikke er enig
uenighet
noun
Oppfatning eller mening som er forskjellig fra andres; mangel på enighet eller samstemmighet.
uensartet
adjective
som er sammensatt av ulike slag
uensartethet
noun
Mangfoldet eller ulikheten innenfor en gruppe eller en helhet.
uer
noun
Uer er en fisk tilhørende familien Sebastidae, ofte funnet i kalde og dype farvann, kjent for sin rø...
uerfaren
adjective
som mangler erfaring eller øvelse
uerfarenhet
noun
Mangel på erfaring eller praksis; å være ny eller ukyndig innen et område eller en aktivitet.
uerstattelig
adjective
som ikke kan erstattes | svært verdifull
uerstattelighet
noun
Det at noe ikke kan erstattes hvis det går tapt.
uestetisk
adjective
som ikke er vakker og smakfull | stygg | jamfør estetisk
uetrenet
noun
Uetrenet beskriver en person eller et dyr som mangler trening eller erfaring i en bestemt ferdighet...
uetterrettelig
adjective
som ikke er etterrettelig | upålitelig
uetterrettelighet
noun
Mangel på pålitelighet eller troverdighet; det å ikke være etterrettelig eller nøyaktig i informasjo...
ufaglært
noun
Ufaglært beskriver en person som ikke har formell utdanning, fagbrev eller spesialisert opplæring in...
ufarbar
adjective
i overført betydning: som ikke fører fram
ufarbarhet
noun
Inhabilitet eller ubrukelighet til å bli brukt, spesielt i konteksten av veier eller stier som er fo...
ufarlig
noun
Ufarlig betyr at noe eller noen ikke utgjør noen fare, skade eller trussel. Ordet brukes om situasjo...
ufarliggjøring
noun
Prosessen med å gjøre noe eller noen mindre truende eller skadelig, ofte ved å redusere frykt eller...
ufarlighet
noun
Tilstanden eller egenskapen ved å være ufarlig, det vil si fri for fare eller risiko.
ufasong
noun
En form eller fasong som er uregelmessig, klosset, eller ikke i samsvar med det som er ansett som no...
ufattelig
adjective
brukt som adverb:
ufattelighet
noun
Manglende evne til å bli forstått eller oppfattet; det som er utenfor menneskelig fatteevne.
ufeilbar
adjective
som ikke kan ta feil
ufeilbarhet
noun
egenskapen eller tilstanden av å være uten feil eller feilfri,
ufeilbarlighet
noun
Ufeilbarlighet refererer til egenskapen ved å være fri for feil eller mangler, ofte brukt i sammenhe...
uferd
noun
En ulykke | eller dårlig oppførsel (gammel dags).
uferdig
adjective
umoden
uferdighet
noun
Mangel på ferdighet eller fullførelse; en tilstand av å være ufullstendig eller ikke ferdigstilt.
uff
dictionary.pos_intj
brukt for å uttrykke at noe er skremmende, vemmelig, ubehagelig eller ergelig | jamfør huff | brukt...
uffing
noun
det å uffe seg
ufin
adjective
simpel, sjofel
ufinhet
noun
Mangel på høflighet eller takt; oppførsel som er støtende eller uhøflig.
ufisk
noun
fisk som er eller regnes for å være uspiselig
ufjelg
adjective
ustelt, sjuskete
uflaks
noun
Uflaks betyr dårlig eller uheldig tilfeldighet eller omstendighet.
uflidd
adjective
som ikke er flidd | ustelt, sjuskete
ufliddhet
noun
Mangel på stell og orden.
ufo
noun
Uidentifisert flygende objekt, ofte brukt om fenomener på himmelen som ikke umiddelbart kan forklare...
ufo-jakt
noun
Jakten eller søket etter uidentifiserte flygende objekter (UFOer), ofte med formål om å observere el...
ufokusert
adjective
"Ufokusert" er et adjektiv som beskriver noe eller noen som mangler konsentrasjon eller klarhet. Det...
ufolkelighet
noun
Det å være i utakt med folk flest eller folkelige verdier.
ufolog
noun
En ufolog er en person som studerer uidentifiserte flygende objekter (UFOer) og fenomenene knyttet t...
ufologi
noun
Studiet eller interessen for UFOer (uidentifiserte flygende objekter) og relaterte fenomener.
uforanderlig
adjective
som ikke kan forandres | som (for alltid) er den samme | ikke foranderlig
uforanderlighet
noun
egenskapen ved å være uforanderlig eller konstant, mangelen på endring eller variasjon.
uforandret
adjective
som ikke har forandret seg | uendret
uforbederlig
adjective
som ikke kan eller vil forbedres eller forandre seg | uforanderlig
uforbeholden
adjective
oppriktig
uforbeholdenhet
noun
Det å si noe rett ut uten å nøle.
uforberedt
adjective
plutselig, uventet
uforberedthet
noun
Mangel på forberedelse eller det å ikke være forberedt på noe.
uforblommet
dictionary.pos_adjektiv/adverb
Rett ut | uten omsvøp | utilslørt.
uforblommethet
noun
Egenskapen ved å være uforblommet.
ufordelaktig
adjective
ikke fordelaktig | dårlig | ugunstig
ufordelaktighet
noun
Det å være lite gunstig.
ufordervet
adjective
ikke ødelagt eller utskjemt | ren og uskyldig
ufordragelig
adjective
som en ikke kan fordra | motbydelig, høyst utiltalende
ufordragelighet
noun
Det å være umulig å holde ut med | uvennlighet.
ufordøyelighet
noun
Det at mat ikke kan fordøyes | (overført) om tunglest tekst.
uforedlet
adjective
som ikke er foredle
uforenelighet
noun
Manglende evne til å være forenlig eller kompatibel; tilstand av å ikke kunne eksistere sammen i har...
uforenlighet
noun
Tilstand eller kvalitet av å være uforenlig; mangel på forenlighet eller evne til å sameksistere ute...
uforfalsket
adjective
som ikke er forfalske | ekte
uforfalskethet
noun
Det å være ren og ekte.
uforferdet
adjective
Fryktløs eller modig; viser ingen tegn til frykt eller bekymring i møte med fare eller utfordringer.
uforferdethet
noun
Mot | fryktløshet.
uforgjengelig
adjective
evigvarende, uslitelig, udødelig
uforgjengelighet
noun
Tilstanden av å være uforgjengelig; noe som ikke kan ødelegges eller forgå.
uforglemmelig
adjective
som en ikke kan glemme | som aldri blir glemt
uforgripelig
adjective
Som ikke kan angripes (ofte brukt høflig: "min uforgripelige mening").
uforholdsmessig
adjective
brukt som adverb:
uforholdsmessighet
noun
En tilstand av å være urettferdig eller ubalansert, spesielt når det gjelder størrelse, mengde eller...
uforklarlig
adjective
som ikke lar seg forklare | mystisk
uforklarlighet
noun
Tilstand eller egenskap ved noe som ikke kan forklares eller forstås fullt ut.
uforknytt
adjective
Freidig | modig | ikke sjenert.
uforknytthet
noun
Egenskapen ved å være uforknytt.
uforkvaklet
adjective
Sunn | ikke ødelagt i karakteren.
uforlignelig
adjective
enestående, makeløs
uforlignelighet
noun
Se uforliknelighet.
uforlikelighet
noun
Uforlikelighet refererer til en tilstand eller situasjon der to parter eller synspunkter er så ufore...
uforliknelighet
noun
Det å være unik og umulig å sammenligne med noe annet.
uforlikt
adjective
uoppgjort
uformelig
adjective
som ikke har harmonisk form | klumpete | formløs
uformell
adjective
som ikke er formell | uhøytidelig
uformuende
adjective
uten evne | hjelpeløs
uformuenhet
noun
mangler av evne eller talent,
ufornuft
noun
manglende fornuft
ufornuftig
adjective
lite gjennomtenkt | ikke fornuftig | uklok
ufornuftighet
noun
Mangel på sunn fornuft.
uforpliktende
adjective
Uforpliktende betyr at noe ikke medfører noen forpliktelse eller binding. Det brukes ofte om tilbud,...
uforpliktet
adjective
Som ikke er bundet av løfter eller avtaler.
uforrettet
adjective
uten å ha oppnådd noe
uforsagt
adjective
Modig | uredd.
uforsettlig
adjective
som ikke er gjort med forsett | utilsiktet
uforsiktig
adjective
brukt som adverb:
uforsiktighet
noun
Manglende forsiktighet eller aktsomhet; det å være skjødesløs eller uaktsom.
uforskammet
adjective
Mangel på respekt eller høflighet; frekk og uhøflig oppførsel.
uforskammethet
noun
Manglende respekt eller hensynsfullhet, spesielt i måten man oppfører seg på.
uforskyldt
adjective
ufortjent
uforsonlig
adjective
uforenlig
uforsonlighet
noun
Manglende evne eller vilje til å tilgi eller inngå kompromisser; en holdning av fiendtlighet eller u...
uforstand
noun
mangel på fornuft eller rasjonalitet,galskap,vanvidd,
uforstandig
adjective
ikke forstandig | uvitende, dum, tankeløs
uforstandighet
noun
Mangel på fornuft eller dømmekraft; dumhet eller tankeløshet.
uforstilt
adjective
Sann | ekte | uten forstillelse.
uforstyrrelig
adjective
som ikke lar seg forstyrre | uanfektet, svært rolig
uforstyrrelighet
noun
Ro eller fredelig tilstand uten forstyrrelser.
uforstyrret
adjective
Adjektiv for tilstand eller situasjon som ikke har blitt avbrutt, påvirket eller endret av ytre fakt...
uforstyrrethet
noun
Tilstanden av å få være i fred.
uforståelig
adjective
meningsløs, ufattelig
uforståelighet
noun
Manglende evne til å bli forstått eller oppfattet; noe som er vanskelig eller umulig å forstå.
uforstående
adjective
brukt som adverb:
uforsvarlig
adjective
brukt som adverb:
uforsvarlighet
noun
Manglende ansvarlighet eller forsiktighet; handling eller atferd som ikke er forsvarlig eller trygg.
ufortjent
adjective
uforskyldt
ufortrøden
adjective
jevnt og trutt | uforstyrrelig
ufortrødenhet
noun
Utholdenhet | det å fortsette uten å gå trett.
ufortøvet
adverb
Uten opphold | straks.
uforurenset
adjective
Ren | ikke skitten eller forgiftet.
uforutseenhet
noun
En hendelse eller situasjon som ikke kunne forutses eller forventes på forhånd; noe uventet.
uforutsett
adjective
som en ikke har forutse | uventet, overraskende
uforutsigelighet
noun
Manglende evne til å forutsi eller forutse noe; tendensen til å være uforutsigbar eller ustabil.
uforvarende
adjective
uventet, overraskende | brå
uframkommelig
adjective
som en ikke kan komme fram gjennom eller over | ufarbar
uframkommelighet
noun
Manglende evne til å nå eller komme frem til et sted, ofte på grunn av hindringer eller dårlig infra...
ufravikelig
adjective
som en ikke kan avvike fra | som alltid bør følges eller etterleves
ufred
noun
En tilstand av konflikt, kamp eller krig, preget av uro og manglende fred.
ufredstid
noun
En periode preget av krig, konflikter eller uro, hvor det ikke er fred eller stabilitet.
ufredsår
noun
År preget av krig, uro eller konflikt.
ufrelst
adjective
brukt som substantiv:
ufremkommelighet
noun
Det at en vei ikke kan brukes.
ufri
adjective
hemmet av sjenanse eller lignende | psykisk bundet
ufridom
noun
Tilstanden av å ikke være fri.
ufrihet
noun
Mangelen på frihet eller selvstendighet, tvang.
ufrisk
adjective
om (hud)farge: uten friskhet | blek, gusten
ufriske
verb
Å gjøre noe ufriskt | forderve (sjelden).
ufrivillig
adjective
uten bevisst hensikt | utilsiktet, uforvarende
ufrivillighet
noun
Manglende vilje eller ønske til å gjøre noe; mangel på frivillighet.
ufruktbar
adjective
ikke forplantningsdyktig | steril
ufruktbarhet
noun
Manglende evne til å produsere avkom eller frukt; sterilitet.
ufruktsommelighet
noun
Ufrivillig barnløshet | sterilitet.
ufs
noun
Na.
ufsedråpe
noun
dråpe fra tak
ufullendt
adjective
som ikke er fullført | ikke fullendt
ufullendthet
noun
Det å ikke være ferdiggjort.
ufullkommenhet
noun
mangler eller feil som gjør noe mindre perfekt eller fullstendig.
ufullstendig
noun
Ufullstendig beskriver noe som mangler deler eller ikke er fullført. Det kan referere til en oppgave...
ufullstendighet
noun
Mangelen på fullstendighet eller fullkommenhet; noe som ikke er komplett eller ferdigstilt.
ufyse
noun
ufyselig tilstand, ting eller skapning
ufyselig
adjective
brukt som adverb:
ufyselighet
noun
Noe som vekker avsky | ekkelhet.
ufølsom
adjective
lite følsom | kald, hard, kynisk | upåvirkelig
ufølsomhet
noun
Manglende evne til å vise eller føle empati, sympati eller følsomhet overfor andres følelser eller s...
ufølsomt
adverb
På en måte som mangler empati eller følelse.
ufør
adjective
som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne | brukt som substantiv:
uførebølge
noun
En uførebølge refererer til en situasjon der det er en betydelig økning i antall personer som mottar...
uføreerstatning
noun
Uføreerstatning er en økonomisk ytelse som gis til personer som har blitt uføre og derfor ikke lenge...
uføregrad
noun
Vurdering av i hvor stor grad en persons arbeidsevne er nedsatt.
uførekapital
noun
En engangsutbetaling fra en privat eller kollektiv forsikring ved uførhet.
uførepensjon
noun
Uførepensjon er en ytelse fra folketrygden som gis til personer som har fått nedsatt arbeidsevne på...
uførepensjonering
noun
Uførepensjonering er en økonomisk støtteordning for personer som på grunn av sykdom eller skade har...
uførepensjonist
noun
En uførepensjonist er en person som mottar uførepensjon, en økonomisk ytelse gitt til personer som p...
uførestønad
noun
Uførestønad er en ytelse fra det offentlige som gis til personer som har fått redusert arbeidsevne p...
uføretrygd
noun
En ytelse som skal erstatte tapt arbeidsinntekt ved varig sykdom eller skade.
uførhet
noun
Uførhet refererer til en tilstand der en person har nedsatt funksjonsevne eller er ute av stand til...
ugagn
noun
skade eller ulempe forårsaket av dårlig oppførsel eller ondskap,
ugagnskråke
noun
menneske eller dyr som gjør ugagn | jamfør kråke
ugander
noun
person fra Uganda
ugg
noun
strittende bust på dyr
ugge
noun
finne på fisk
uggen
adjective
Uggen brukes for å beskrive en følelse av ubehag, kvalme eller å være litt småsyk. Ordet kan også br...
uggenhet
noun
"Uggenhet" er et substantiv som beskriver en følelse av ubehag, kvalme eller generell dårlig form, o...
ugiddelig
adjective
tiltaksløs, lat
ugild
adjective
om norrøne forhold: som det ikke skal betales drapsbot for
ugildhet
noun
det å være ugild | inhabilitet
ugjendrivelig
adjective
som ikke kan tilbakevises eller motbevises
ugjenkallelig
adjective
Noe som ikke kan tilbakekalles eller endres; endelig og definitivt.
ugjenkjennelighet
noun
Tilstanden eller kvaliteten av å være umulig å gjenkjenne eller identifisere.
ugjennomførlig
adjective
som ikke kan gjennomføre
ugjennomsiktig
adjective
i overført betydning: vanskelig å finne ut av | ikke åpen
ugjennomsiktighet
noun
Manglende evne til å være gjennomsiktig; en tilstand der noe ikke lar lys passere gjennom eller ikke...
ugjennomskuelighet
noun
Manglende evne til å forstå eller gjennomskue noe; noe som er vanskelig å tolke eller oppfatte klart...
ugjennomtrengelig
adjective
i overført betydning: som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
ugjennomtrengelighet
noun
Manglende evne til å bli penetrert, gjennomtrengt eller forstått.
ugjenobmførbarhet
noun
Det at en plan ikke kan settes ut i livet.
ugjenobmskinnelighet
noun
Det at lys ikke kan trenge igjenobm (opak).
ugjerne
adverb
med ulyst | helst ikke
ugjerning
noun
en handling som er uakseptabel, kriminell eller ond, ofte utført med hensikt å skade andre,
ugjerningsmann
noun
En person som begår en forbrytelse.
ugjestfrihet
noun
Mangel på gjestfrihet.
ugjestmild
adjective
om landskap og ytre levevilkår: lite innbydende | lite gjestmild | hard, barsk, streng
ugjestmildhet
noun
Mangel på gjestfrihet; en situasjon eller et miljø som er lite imøtekommende eller vanskelig å trive...
ugjort
adjective
som (ennå) ikke er gjort | ufullført
ugjøre
verb
Å gjøre ugjort (sjelden) | eller å volde skade (dialektalt).
ugjørlig
adjective
som ikke kan gjøres | umulig (å få til)
ugjørlighet
noun
Umulighet eller det å være uoppnåelig eller uoverkommelig.
uglad
adjective
som ikke er glad | trist, sturen | gledeløs
ugladhet
noun
En tilstand av misnøye eller utilfredshet; mangel på glede.
uglese
verb
se med mistro og uvilje på | mislike | jamfør ugleblikk
ugleseing
noun
Å se skjevt på noen eller noe; å betrakte med mistro eller misbilligelse.
ugleskrik
noun
Lyden som en ugle lager, ofte beskrevet som et skrik eller en rop.
ugleunge
noun
En ugleunge er en ung ugle, det vil si avkommet til en voksen ugle.
ugling
noun
Det å se stygt på noen (fra "å ugle").
ugras
noun
Ugras er planter som vokser på steder der de ikke er ønsket, ofte i hager, åkre eller plener, og som...
ugrasdreper
noun
Et middel eller stoff som brukes til å drepe ugress eller uønskede planter i hager, åkre eller plene...
ugrasfisk
noun
Ugrasfisk er en betegnelse på fiskearter som ikke anses å ha kommersiell verdi og ofte blir sett på...
ugrasplante
noun
En ugrasplante er en plante som vokser uønsket på et sted, ofte i konkurranse med dyrkede planter el...
ugrei
adjective
om person eller dyr: vrang, vanskelig | brukt som adverb:
ugreie
noun
uenighet, konflikt
ugreihet
noun
Noe som er uklart | rotete eller uvennlig.
ugreiing
noun
Det å lage kluss eller problemer.
ugrer
noun
person som snakker et av de ugrisk språkene
ugress
noun
Planter som vokser på steder der de ikke er ønsket, ofte i konkurranse med avlinger eller prydplante...
ugressdreper
noun
Et kjemisk middel eller produkt som brukes til å drepe eller hemme veksten av ugress.
ugressfisk
noun
Ugressfisk refererer til fiskearter som anses som uønskede i visse fiskebestander eller akvakulturan...
ugressplante
noun
En ugressplante er en plante som vokser på et sted der den ikke er ønsket, ofte i hager, jordbruksom...
ugrunnet
adjective
som det ikke fins grunn til | uten grunnlag | ubegrunnet
ugudelig
adjective
ukristelig, syndig, umoralsk | brukt som adverb:
ugudelighet
noun
Manglende respekt eller ærefrykt for guddommelige eller religiøse ting; gudløshet eller blasfemi.
ugummiert
noun
"Ugummiert" beskriver en overflate eller et materiale som ikke har et lag av gummi eller klebemiddel...
ugunst
noun
En tilstand av skade eller dårlig behandling, manglende støtte eller fordel.
ugunstig
adjective
Ugunstig betyr at noe ikke er fordelaktig eller ikke gir gode resultater. Det brukes om forhold, sit...
ugyldig
adjective
som ikke er gyldig
ugyldighet
noun
Når et vedtak er beheftet med slike feil at det ikke har rettslig virkning.
ugyldighetserklæring
noun
En ugyldighetserklæring er en formell erklæring om at en tidligere avtale, kontrakt eller dokument e...
ugyldighetsgrunn
noun
En "ugyldighetsgrunn" er en juridisk betegnelse som refererer til en grunn eller årsak som gjør en a...
uharmonisk
noun
Uharmonisk beskriver noe som mangler harmoni eller balanse, ofte brukt om lyder, musikk eller visuel...
uhederlig
adjective
som ikke er hederlig | uredelig, uærlig
uhederlighet
noun
Manglende ærlighet eller oppriktighet; tendensen til å bedra eller være uredelig.
uhel
adjective
ikke hel | ufullstendig
uhelbredelig
adjective
som ikke kan helbrede
uhelbredelighet
noun
Tilstanden eller egenskapen ved å være uhelbredelig, det vil si at en sykdom eller tilstand ikke kan...
uheldig
adjective
misvisende, klossete